En hakkespettbok som gjør deg klar for apokalypsen

«Postapokalypse nå!» var den skremmende tittelen på ekteparet Kumano-Ensbys anbefalelsesverdige overlevelsesbok fra 2014. Den inneholdt doomsdayprepper-aktige råd om hvordan overleve etter terror, vulkan, solstorm, og ble promotert som «en fighting chance» hvis samfunnet blir utradert.

Nå har ekteparet laget en kortversjon for barn og ungdom, med den langt mer uskyldige tittelen «Klar deg selv i naturen!».

Den er proppfull av tøffe råd og oppskrifter, men preget av at det er en lightversjon av originalen som verken har funnet sin form eller målgruppe.

Illustrerte råd

Undertittelen er «En hakkespettbok», og boka åpner med helt enkle og fjellvett-aktige huskeregler om å melde fra hvor du går, ha på ulltøy, hvordan pakke sekken og lage snøhule. Dette illustrert av Silje Ensbys enkle og forklarende blyanttegninger.

Utover i boka blir rådene preget av hvordan overleve over tid. Vi får vite hvordan du kan lage gapahuk av stokker og tau – og tau av kvister eller plantefibre. Her er illustrerte tips om hvordan lage fiskegarn, eller bruke en torn som fiskekrok. Vi får vite hvordan vi kan destillere vann gjennom gress, sand, kull og mose, og oppskrifter på neslesuppe, skvallerkålpai, granskuddsirup, tangchips og strandkrabbesuppe. Det er også illustrerte anvisninger om hvordan lage fløyte av en brusboks, og hvordan lage kompass av en pinne og noen steiner, eller se på stjernehimmelen om været er klart.

Likt og ulikt

Boka er med andre en gullgruve med nyttige og morsomme råd for store og små, som selvsagt – eller kanskje aller helst – også kan brukes til frivillige opphold i villmarken.

Jeg skulle bare ønske innpakningen var mer bevisst og appetittvekkende. Coveret er en jordfarget barnlig tegning av to barn rundt et bål, som tilsier at dette er for åtte-tiåringer. Mange av tipsene passer derimot til en langt eldre målgruppe. Eksempelvis er det en guide om spiselig og farlig sopp, forklart med enkle tegninger av ulike sopptyper. Men botaniske tegninger er en egen kunst, og disse er for unøyaktige til virkelig å være til nytte.

Generelt hadde dette tøffe stoffet fortjent mer variasjon og spenst i illustrasjonene. Det samme gjelder for så vidt språket.

Nå kommer forfatterne med kapittelvise rene fakta, fra å ringe 113 om du hovner opp etter et vepsestikk, til hvor viktig det er med hygiene om du skal overleve i villmarka. Dette er selvsagt to helt ulike scenarioer, men det sier ikke forfatterne noe om. Det er som om de er engstelige for å komme med skremmende postapokalyptiske råd, og derfor skriver om likt og ulikt uten å være bevisst hvem de egentlig henvender seg til.