Grensevaktene har stående ordre om å skyte mistenkte avhoppere, men kvier seg i siste liten

FILM: Selv etter at «unike» innblikk i det nordkoreanske samfunnet har blitt dagligdagse, er det bildet vi vår del av verden har av det lukkede landet fortsatt langt på vei definert av dets forhold til USA og Vesten. I et slikt nærsynt perspektiv er det mest interessante med Kim Ki-duks «Fanget i nettet» at den skildrer Nord-Korea med Sør-Korea som prisme, og vice versa. For takket være et påfallende enkelt plott og en nærmest amatørmessig videoestetikk som bringer virkeligheten tett på publikum, er det lite å hente i form av cinematiske krumspring i Kims nyeste film.

Motorstopp
Dramaet sparkes i gang når båten til den nordkoreanske fiskeren Nam Chul-woo (Ryoo Seung-bum) en morgen får motorstopp, og langsomt driver over i sørkoreansk farvann. De nordkoreanske grensevaktene har stående ordre om å skyte mistenkte avhoppere, men kvier seg i siste liten, og dermed ender Chul-woo opp i sørkoreansk varetekt hvor han blir tatt i mot som en spion.

Den ulykksalige fiskeren blir en spillebrikke i den kalde krigen mellom de to nabolandene, når han går fra et orwellsk diktatur til en kafkask vurderingssprosess som aldri egentlig tar slutt. For når han slippes fri i Seouls gater, overvåkes hans første desillusjonerende møte med kapitalismen av den unge sørkoreanske agenten Jin-woo, som nekter å engang vurdere muligheten for at Chul-woo er noe annet enn det han gir seg ut for. I ungdommens barmhjertighet ligger frøet til gjenforeningen.

Åpent sår
Lenge ser det ut til at Kim er såpass oppsatt på å presentere et balansert bilde av de to nabolandene at han bagatelliserer fattigdommen og undertrykkelsen det nordkoreanske regimet utsetter sin befolkning for. Etter hvert blir det imidlertid klart at det han skildrer ikke er forholdet mellom to nasjoner, så mye som det store, væskende såret i det som engang var ett land. Og det er i framstillingen av de langsiktige, ukontrollerbare slow motion-konsekvensene av denne historiske splittelsen at filmens formspråk kommer til sin rett: «Fanget i nettet» byr ikke på filmmagi, men til gjengjeld flommer den over av gjenkjennelig menneskelig feilbarlighet.