ALBUM: «Hey, hey, we're The Monkees», sang de i kor for 50 år siden. Kom, nostalgi!
Davy Jones, Mickey Dolenz, Pete Tork og Michael Nesmith ble i 1965 plukket ut for å spille inn en tv-serie om et band, og det varte i fem år. Siden har de vært litt på og av, med deler av besetningen intakt til enhver tid.
«Good Times!» er første plate med nytt materiale på 20 år. Det hadde vært morsomt om den var bra!
Davy Jones døde i 2012, men er med på ett spor her.
Og så melder spørsmålet seg: Trenger vi ei Monkees-plate i 2016?
Svaret er kanskje «forsåvidt ikke», men samtidig er dette et skoleeksempel på hvordan man redefinerer et band.
Konstruert The Monkees gikk aldri den lange veien. Det er et konstruert band - lenge før for eksempel New Kids On The Block, Take That og Spice Girls oppsto på samme måte.
Tv-serien om The Monkees var inspirert av Beatles-filmene «A Hard Day's Night» og «Help!».
The Monkees
Plateselskap
Bandet ble uglesett i bransjen, de skrev ikke låtene og spilte kanskje ikke en gang instrumentene sjøl. Men - de leverte tross alt hits som «Last Train To Clarksville», «I?m A Believer», «(I?m Not Your) Steppin' Stone» og «Daydream Believer».
Og - de solgte 75 millioner plater.
Gammelt og nytt Comebackalbumet «Good Times!» har en miks av eget materiale som ikke ble ferdig på 60-tallet fra størrelser som Harry Nilsson (påbegynt i 1968), Neil Diamond (påbegynt i 1967), Carole King & Gerry Goffin (påbegynt i 1968) og nye låter fra blant andre Rivers Cuomo (Weezer) og Andy Partridge (XTC).
Løsner Etter en lett «oppvarming» med umiskjennelige sommerlette toner, tar det seg kraftig opp med «Me & Magdalena» (signert Death Cab For Cuties Ben Gibbard).
Vel halvveris legger Peter Tork sjela i nyinnspilte «Little Girl», og så løsner det skikkelig med nyinnspilte «Birth of An Accidental Hipster» fra radarparet Noel Gallagher og Paul Weller (!) og en oppdatert versjon av Carole King og Gerry Goffins «Wasn't Born To Follow», spilt inn i 1968 og 2016.
Rørende Nesmiths nyinnspilte kjærlighetssang «I Know What I Know» med ham selv på vokal og produsent Schlesinger på diverse instrumenter er rørende i all sin enkelhet. Sistelåta, Dolenz og Schlesingers nyskrevne hippieaktige «I Was There (And I'm Told I Had A Good Time)», summerer opp veldig greit.
Dette hadde vi tålt enda mer av, samtidig understreker disse låtene spennvidden i repertoaret.
PS. Kjøper du cd-en får du med fem klistremerker! Yes!
Albumet er i salg fra 10. juni.