ALBUM: Vann er et tilbakevendende motiv i elektronisk musikk.
Kelly Lee Owens
Plateselskap
Trolig koker det ned til noe så elementært som at strøm flyter, samtidig som klubbmusikkens «dunk dunk»-karakter tvinger oss tilbake til en slags urtilstand, som da vi ennå var marinert i fostervann.
Det solide debutalbumet til britiske Kelly Lee Owens skaper fornemmelsen av væsker, som både en helbredende og livsfarlig kraft.
Eksempler på det første finner man i knitringen av regn på «Arthur» og de bløte tablatrommene på nydelige «S.O.», mens det urovekkende, nærmest okkulte Jenny Hval-samarbeidet «Anxi» føles som å være fanget i en understrøm.
Med unntak av triphop-pregede «Keep Walking», inneholder ikke albumet så mange flere fullverdige sanger, men snarere spor eller dj-verktøy. Der «Evolution» henfaller til technofloskelen «Be the/See the evolution», sliter «8» med å forsvare sin maratonlengde.
Det er ofte en hake ved sjangeren. Strømmen må lede et sted.