Da mafiabossen Juan Pablo Escobar ble drept i skuddveksling med politiet 2. desember 1993, oppsto åpenbart et vakuum i det kriminelle og korrupte colombianske samfunnet. Sjefen var borte, nå startet kampen både om hans ettermæle og hans etter sigende gigantiske formue.
Juan Pablo Escobar
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Sentralt i det kaoset som bredte seg etter at kruttrøyken letnet, stod narkokongens nærmeste familie; hans kone og hans to barn, dessuten hans bror og øvrige slekt. Den første delen av boka sønnen utga for tre år siden og som nå er oversatt til norsk, handler om frykten, forhandlingene og fortvilelsen som fulgte i kjølvannet av forliset til Escobars enorme, kriminelle imperium, som inkluderte en privat zoologisk hage og en egen landingsstripe for.
Farens familie, konkurrerende krimkarteller og tidligere medarbeidere i mafiaorganisasjonen dukker opp med dødstrusler og pengekrav som ikke kan ha vært enkle å forholde seg til. Men sammen med sin mor velger sønnen å forsøke å samarbeide. Escobar skriver, ikke uten en viss patos:
«Til slutt, da beslutningens time var kommet, ble jeg grepet av mine innerste følelser, de som sa at dersom jeg virkelig ønsket fred, måtte jeg skape den selv, ære den, besegle den og rekke min fars fiender hånden.
Sittende i ensomheten og kulda på terrassen til leiligheten vår i Santa Ana, reflekterte jeg over det faktum at jeg var blitt tvunget til å flykte så lenge jeg kunne huske. Helt fra jeg var et lite barn, har jeg blitt behandlet som om det var jeg som sto bak min fars kriminelle handlinger.»
Etter sekvensen om månedene etter farens død følger den fargerike og etter hvert blodige fortellingen om faren karriere. Hans kriminelle løpebane startet med å forfalske artiumsbevis på gymnaset. Da han døde var han en av historiens største forbryterlegender, med et ukjent antall liv på samvittigheten, fra kjente politikere til vanlige mennesker. Enkelte mener det dreier seg om titusener av mennesker.
Særlig de siste ti åra er Escobar blitt gjenstand for biografier, filmer og TV-serier i stor stil, hvorav sønnens memoarer går inn som en av bitene i puslespillet: Hvem var egentlig denne mannen?
Pablo Escobar var en type menneske som kombinerer tilsynelatende uforenelige egenskaper; en familiekjær og lekelysten pappa, men også en massemorder, en Robin Hood-aktig folkehelt (25 000 mennesker stilte i begravelsen hans), men også en hensynsløs gangster.
Mens innledningen til boka kan bli litt detaljtung og preget av ønsket om å levere sin versjon av begivenheter som utvilsomt er omstridt - «Hvor ble det av pengene?», som et av kapitlene heter - blir historien mye mer medrivende straks forfatteren begynner å fortelle om sin far.
Men boka unngår ikke en påfallende konflikt mellom bildet av faren som forbryter og hans rolle som far («Han var god til å holde forretningene og ugjerningene unna familielivet»). Det ligger mye mellom linjene i avsnitt som dette:
«Innad i mafiaen var det velkjent at faren min var sjenerøs med mennene sine. Han betalte dem høye summer for handlingene de utførte, enten det var å kidnappe noen, henrette bestemte personer eller gjennomføre attentater. Uansett hva det var, så fikk de godt betalt, og dermed anstrengte de seg for å gjøre sitt beste.»
På den andre siden står klisjeene i kø i Escobars forord:
«Fra den dagen jeg ble født og fram til pappa døde, var han en venn, en veileder, en læremester og en rådgiver for meg....Vi har alle rett til å forandre oss, og i mer enn tjue år har jeg valgt å leve livet mitt etter klare prinsipper som toleranse, fredelig sameksistens, dialog, tilgivelse, rettferdighet og forsoning.»
Om sin motivasjon skriver Escobar:
«Jeg ber herved oppriktig alle mine fars ofre om tilgivelse. Det smerter meg langt inn i sjelen at så mange har lidd under voldshandlingene han sto bak, som rammet så mange uskyldige mennesker, blindt og ødeleggende. Jeg ønsker å hedre alle disse ofrenes minne.»
Det er ikke lett å gjøre alle til lags, når man føler seg kallet til å vise respekt og ydmykhet både for morderen og hans ofre.