Noe så sjeldent som en velskrevet, lærerik og intelligent selvhjelpsbok

Selvhjelpsbøker tilhører ikke min favoritt-sjanger. Bedre har det ikke blitt etter at jeg har gått halvannet år på sykepleiestudiet, der vi sløves ned av endeløse fraser om relasjoner og sårbarhet og utfordringer. Det er derfor befriende å lese journalist Anne Gunn Halvorsens «Livet og korleis leve det».

Her skjærer hun gjennom den seige ordmaterien som omgir sjangeren, og gir oss nyttige råd og fakta. Resultatet har blitt en velskrevet, morsom og mangfoldig bok om hvordan livene våre faktisk bør leves.

Befriende råd

«Det dummaste du kan gjere, er å lytte til kroppens signal. Begynner du å lytte til kroppen, får du høyre altfor mykje. Det meste betyr ingenting.» Dette befriende rådet får vi fra den pensjonerte medisinprofessoren Ingvard Wilhelmsen, som grunnla hypokonderklinikken i Bergen i 1995. Mens ernæringsprofessor Rune Blomhoff beroliger oss med at nordmenn aldri har spist bedre enn nå, og at de mange motstridende råd og advarsler stammer fra media og meningmann. Forskningen, fastslår han, er entydig. Et sunt kosthold består av noe så prosaisk som grovt brød, magert pålegg, fisk og magre meieriprodukt.

Boka er delt inn i fem kapitler; kjærlighet, tid, penger, mat og død. Halvorsen går journalistisk til verks. Hun gjengir likestillingsrapporter og statistikker, snakker med fagfolk, intervjuer veganere og vegetarianere. Hun intervjuer skilte par om hva som gikk galt, og prøver å finne ut årsaken til at kvinner fremdeles gjør mest husarbeid. Hun oppsøker Silje fra Stavanger som kuttet ut studiene tok seg vaskejobb i Nordsjøen, og levde i oljesus og dus inntil jobben forsvant og banken tok familiens hus.

Skarp og vittig

Hvert kapitel avsluttes med oppsummeringer, som viser hvor god Halvorsen er som skribent. Som rådet om forholdet du bør ha til banken: «Han er ikkje mor di, han er den sprøe og rike fyllekompisen din. Smil og ver grei, men hald han på ei armlengdes avstand. Når han foreslår ein ny runde tequilashots, takk nei. Det er du som må betale.»

Halvorsen bruker også seg selv og sitt eget liv. Hun gir oss et glimt inn en travel hverdag som arbeidende småbarnsmor, og beskriver sjokket da faren hennes døde brått og brutalt.

Hun er skarp og kjapp og vittig, med et utrolig godt blikk for språket som omgir selvhjelpslitteraturen. Som da hun drar med seg sin samboer på samlivskurs: «Dette er kjærleik i næringslivsspråket si tid. Det er snakk om den kognitive diamant, om å ‘velje dei prosjekta der investering gir størst avkastning’, problemhandteringsmodellar og kor viktig det er å avtale tidspunkt for å evaluere korleis intervensjonen fungerer.»