Et voksent par sitter ved Nilens bredde, en småbarnsfar prøver å overkomme dagene, en eldre mann får en diagnose han ikke forteller om. Felles for skikkelsene i Rønnaug Kleivas nye novellesamling, «Western Desert», er dødens nærvær. Menneskene holder ut, så vidt, men tilværelsen er egentlig blitt et spørsmål om å utstå og tåle livet:
«Alt er berre å tole, det er slik det er, alt er berre å tole.»
Rønnaug Kleiva
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Den vakkert formulerte setningen åpner «Western Desert» og peker kjapt ut samlingens tema. Det handler om å tåle tilværelsen, enten det er sorgen over en død sønn, et knusktørt ekteskap, eller en uutholdelig kjæreste, som gnager. Felles for novellene er også en hverdagslig tone, og et avmålt «eg» som i nokså lidenskapsløse ordelag forteller om livet med kone, foreldre og barn.
Fortellerne i novellene likner hverandre, og med liknende stemmer følger liknende fortellermåter. Ofte møter vi et fortellerjeg som gjennom indre monolog oppsummerer livet. Sånn og sånn har det vært: «Eit godt ekteskap har dei hatt.»
Dermed går samlingen litt mye i samme duren. Kleivas uklanderlige språk og gode dialoger sletter ikke helt dette inntrykket. Bare to noveller skiller seg klart ut.
I den ene møter vi en vordende far, i den andre en mann som skal dø. I begge novellene bryter Kleiva mønsteret, gjennom variasjon i forteller og oppbygning. I den første ved å la jeget være uggent uberegnelig, i den andre ved å la livets tider, fortid og nåtid, spilles tydeligere ut mot hverandre. Også bokas andre noveller kunne tjent på mer uro og forskyvninger, mer nerve. Stødig kan tippe over i traust.
Novellene i «Western Desert» er lagt til november, og har månedens mørke lys over seg. De er konsentrerte og relevante livsøyeblikk. For skikkelsene handler det om å overleve, heller enn egentlig å leve.
Kleivas noveller er, som alltid, velskrevne. De minner oss om at selv i de stilleste, mest hverdagslige og stusselige liv, pulserer dramaene - de tilbakelagte og de som ligger på lur.