Under et nylig opphold i New York trålte jeg bokhandlene på jakt etter bøker om de politiske endringene i USA. Jeg oppdaget raskt at de viktigste handler om Donald Trumps kjernevelgere, den degraderte hvite arbeiderklassen, fra sørstatene til rustbeltet i nord.
En av de første titlene jeg fikk øye på var «White Trash». I den forteller Nancy Isenberg historien til den amerikanske underklassen fra de første emigrantene på 1500-tallet til i dag. Ved å løfte opp deres historie, har hun satt Trumps valgseier i perspektiv.
J.D. Vance
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
En annen gjenganger var «Strangers in Their Own Land», en sosiologisk reiseskildring fra Louisana av Arlie Russel Hochschild. I likhet med Halvor Foslis bok «Fremmed i eget land», handler også denne om den hvite arbeiderklassens følelse av å ha havnet bakerst i køen, nederst på rangstigen og glemt av det politiske etablissementet.
I et kapittel skildrer forfatteren en av Trumps demagogiske valgkamptaler, og beskriver hvordan de resignerte tilhørerne plutselig blir fylt av håp og glede av hans budskap om et stort og mektig Amerika. «På magisk vis ble de løftet opp, de var ikke lenger fremmede i sitt eget land.» Selv om hensikten er å forstå deres følelse av å ha havnet bakerst i køen, drøfter hun også deres opplevelse kritisk.
Hillbillyer på vei opp
Den uten tvil viktigste tittelen er memoarboka «Hillbilly Elegy». Etter at den utkom i et lite opplag i fjor sommer, har salget eksplodert. I månedsvis har den ligget på toppen av bestselgerlistene. Forfatteren, den 32 år gamle juristen J.D. Vance, er blitt talsmann for arbeidere – kvinner og menn – i det såkalte rustbeltet fra Pennsylvania til Wisconsin.
«Hillbilly Elegy» er dramatisk, rørende og reflektert. Forfatterens familiehistorie består av røffe hillbillyanekdoter ispedd sobre sosiologiske betraktninger. I likhet med Thomas Seltzers NRK-dokumentar «I Hillary og Donalds bakgård», gir Vance et enestående innblikk i de delene av USA som stemte fram Trump.
Historie begynner med at besteforeldrene flytter fra fattige Jackson i Kentucky til Middletown i Ohio på slutten av 1940-tallet. Der fikk bestefaren jobb i stålindustrien, og det unge ekteparet – hun var 13 og gravid, han 16 – forvandlet seg til en hillbillyfamilie i et småborgerlig nabolag.
Her er det lite som minner om idyllisk kjernefamilieliv. Bestefaren drikker sterkt i perioder, og hjemmet er preget av vold. Ved en anledning heller den rappkjefta bestemora bensin over den berusede ektemannen og tenner på. Takket være datteren kommer han fra episoden med bare noen små brannsår, påpeker forfatteren lakonisk. Slike anekdoter er det mange av i denne varme og kjærlige fortellingen om besteforeldrene, som tar seg sammen da forfatteren blir født.
Hillbillykulturen består av ære, familielojalitet og nasjonalisme, og en god porsjon sexisme, hevder forfatteren. Det kan bli en kraftig blanding, og fra omkring 1980 er den et problem snarere enn et folkelig innslag.
Med sår tone skildrer Vance nedbemannede og nedlagte fabrikker, nabolag i forfall, familier i oppløsning og en stolt arbeiderklasse degradert til en underklasse på dop og trygd.
Mens faren forsvinner ut hans liv, er moren ute av stand til å holde på en jobb. I løpet av boka har hun ti-tolv partnere og minst tre-fire ekteskap. På toppen av det hele sliter hun med et økende narkotikaproblem. Da det kommer til en voldelig scene mellom mor og sønn, flytter han til besteforeldrene, som blir hans viktigste omsorgspersoner.
Ved elegant å veksle mellom sin dramatiske familiehistorie og trøstesløse skildringer av nabolaget, maner Vance frem forfallet og fortvilelsen i blant den hvite arbeiderklassen. Den føler seg sviktet av det som en gang var dens parti, demokratene. På ytterst konkret viser han hvordan denne gruppen har beveget seg stadig lenger mot høyre i det politiske landskapet.
Hensikten med boka er likevel ikke å vekke den politiske eliten, men å vise at det er mulig å gjøre noe med egne liv. Forfatteren er republikaner med tro på sosiale tiltak. Hans avsluttende skildringer av livet i det militæret og tiden som jusstudent ved et eliteuniversitet, viser hvordan han fikk sin bit av den amerikanske drømmen.
I boka nevnes ikke Trump med et ord. At den er blitt nøkkelen til å forstå de politiske endringene i USA, skyldes Vances detaljerte skildringer av en arbeiderklasse i krise. Leseren føler med karakterene, deres fortvilelse og frustrasjon – snarere enn å se på dem som latterlige sjablonger.
Boka anbefales på det sterkeste, og en norsk oversettelse skal være på trappene.