«Det hadde regna og tora i ti dagar. Husa rundt hans stod tomme og mørke, og fukta la seg som eit lag på huda og gjorde det tungt å puste. Kanskje var det berre han og Inger-Marie att i bygda, tenkte han.»
Therese Tungen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Med dette uhyggelige scenario åpner Samlaget-redaktør Therese Tungen sin novelledebut «Ein gong var dei ulvar». Der møter vi den fortapte og sørgende enkemannen Tom. Han bor i en fjellbygd med sin lille datter. Bygda er rammet av flom, eller snarere en syndeflod. For også resten av landet er rammet. Oslo står under vann. Mange liv har gått tapt. Strømmen går i huset, vannet siger inn, jorda raser utenfor.
Far og datter hører noen forlatte hunder ule på nabogården. Tom lover sin datter å redde dem. Synet som møter ham der er uhyggelig.
«Flaumen» er en forbilledlig novelle, klar i språket, stram i komposisjonen og med en uhyggelig åpen avslutning. Det dommedagsaktige mørket som senker seg over bygda, speiler Toms indre. Et mørke som preger samtlige av hovedpersonene i disse seks novellene.
«Ungane» handler om tre søsken som er forlatt i en trang leilighet, og en storebror som forsøker å beskytte dem. Det skal vise seg fatalt. «Det går bra med dei aller fleste» handler om en dyrekjær og nervøs kvinne som frykter følgene av et to av bukkene hennes skal kastreres.
Nettopp dyr er et sentralt tema i samlingen. Kjærligheten til dem, og det dyriske i oss. Som i «Dyr som pustar», der Tungen har brukt elementer fra fantasy - eller kanskje er det heller Kafka.
Bortsett fra i åpningsnovellen, er det likevel noe som ikke helt sitter. Tungen har en tendens til å bli både for vag og overtydelig.
Spesielt i krimnovellen «Slutten på en karriere», der en kvinnelig radiovert frykter for livet etter å ha gått hardt ut mot en justisminister som er påfallende lik Sylvi Listhaug. Parallelt møter vi en dvask leiemorder, som forfølger kvinnen.
Denne kunne vært god, men den flyter ut. Tungen blir for snakkesalig og polemiserende. Uhyggestemningen og spenningen glipper.