«Norsk politi er altfor lite opptatt av motiv,» sier en av hovedpersonene i Terje Bjørangers nye roman, «Barcode», en mann med erfaring fra FBI. Han fortsetter: «All respekt for harde fakta og krimteknikk, men jeg må innrømme at jeg har sans for de gamle FBI-profilerne. I USA tenkes det mye mer på motiv. Profilering, psykologi.»
Terje Bjøranger
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
For alt det er verdt, peker denne formuleringen direkte inn i Bjørangers romanverden. Forbrytelsene i denne boka utføres ikke av seriemordere eller mentalt forkvaklede mennesker. I denne boka er folk kriminelle fordi det lønner seg.
Motivet er med andre ord grådighet. Tittelen på boka, Barcode, peker naturligvis direkte på den nyrike oljenasjonen. I skyggen av det legale, lukrative og speilglinsende forretningslivet, vokser en mørk underverden fram, der organisert kriminalitet av etableres med stadig sterkere forgreininger til internasjonale, kriminelle nettverk.
Karteller, som det kalles i denne boka, opererer innenfor alle bransjer som gir avkastning. For å si det med den hardhendte og erfarne politietterforskeren Charlie Robertsen i denne boka: «...kokain, amfetamin, menneskesmugling, bestillingsdrap, korrupsjon, hvitvasking og hele regla. Alt som ikke er lov, og som gir økonomisk utbytte.»
Forbrytelsene utføres av kynikere, ikke av geniale skurker, som vi møter i visse TV-serier. «Det finnes egentlig få kriminelle mesterhjerner,» sier Robertsen. «Det finnes bare dårlig politiarbeid.»
Terje Bjøranger (57) jobber som politiadvokat i Kripos etter å ha ledet Utledningseksjonen ved Romerrike Politikammer i fem år. Hans debutroman «Den tredje søsteren» (2010) tematiserte fenomenet tvangsekteskap. Bjøranger driver også nettsida tvangsekteskap.net som driver opplysningsvirksomhet og hjelp i forbindelse med arrangerte giftemål.
Det befriende med forfattere som har politierfaring, for eksempel Bjørn Bottolvs, Hanne Kristin Rohde og Jørn Lier Horst, er at prosedyrer og etterforskning er troverdig skildret. Hvis forfatteren i tillegg skriver godt og er i stand til å komponere en roman, ligger alt godt til rette for god krim.
«Barcode» åpner med funnet av et lik i en søppelcontainer ved Sognsvatn i Oslo. En ung kvinne er drept etter å ha blitt ikledt en politiuniform. Hun har også en spektakulær tatovering på høyre bryst. Under et døgn seinere kaster en kjent politiker seg foran flytoget på Lillestrøm stasjon.
Man kunne kanskje antyde at Robertsen forbløffende raskt aner at det er en forbindelse mellom disse sakene, men her opereres det med instinkt som en reell størrelse i alt politiarbeid. Etterforskningen følger ellers rutiner som setter et godt skildret kollektiv på sporet av hva som har skjedd.
For å sette fart i spenningen og skape kontraster i fortellingen opererer Bjøranger også med en parallellhistorie om en ung kvinne fra Ukraina som lokkes til Oslo under falske forutsetninger og tvinges ut i prostitusjon. Kapitlene om henne er satt i kursiv uten at det er krampaktig, slik kursiv brukes i mange nyere krimromaner.
Bjøranger skriver spenstig og effektivt. Vi kommer tett innpå de sentrale hovedpersonene. Men like viktig er det at bipersonene trer fram og blir levendegjort. Boka drives mye fram av dialoger og actionsekvenser, men også av fine, rolige avsnitt som dette, like etter et spesielt dramatisk opptrinn:
«Charlie rullet ned rutene og senket farten. Svarttrost og måltrost holdt en fantastisk konsert mellom trærne. Han kjørte inn til siden og lukket øyene og lyttet. Så kom det. Han løp inn i et portrom og kastet opp voldsomt. Et vindu ble lukket irritert igjen et sted i nærheten.»
En politijurist i boka blir rost av hovedpersonen «fordi hun var interessert i politiarbeid». Robertsen tenker at det «fantes altfor mange jurister som trodde at deres jobb begynte der hans sluttet». Jeg vil tro at Terje Bjøranger også er en politijurist etter Robertsens smak og at interessen for politiarbeid vil føre til flere romaner om denne ukuelige politimannen. Han skal være velkommen tilbake.