Historien gjentar seg ikke. Men den instruerer. Historien har lærdommer. Fortida framviser paralleller vi gjør klokt i å minnes. I politikken er det å bli forført ingen unnskyldning. Kunnskapsløshet fører til moralsk nummenhet. Tiden for dyp-demokratisk mobilisering er nå. Nå.
Timothy Snyder
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
Dette er kjernen i Timothy Snyders lille bok med tjue lærdommer fra det 20 århundrets kamp mot totalitære regimer og tenkemåter. La den bli folkelesning! Gi den til naboen!
Yale-historikeren Timothy Snyder, med Sentral- og Øst-Europa som spesiale, har i løpet av kort tid etablert seg som sin generasjons nyskapende fortolker av det 20. århundrets katastrofer - i særdeleshet Hitlers og Stalins folkemord i øst. I bøker som «Dødsmarkene» og «Svart jord» har han vendt vår oppmerksomhet mot voldstyrannienes gjentatte årelatinger i 30- og 40-åra, særlig i Polen, Ukraina og Hvite-Russland. Først under Stalin, så under Hitler.
Ett inntrykk sitter igjen etter disse bøkene. Snyder gjenoppretter en konkret historieskriving. Her er ikke gasskamre og industrialiserte drap. Her står ofre og mordere overfor hverandre med øyekontakt, i tusener på tusener. Mennesker skytes på kloss hold. Det er historie «uten gelendre», som Hannah Arendt uttrykte det. Uavviselig moralsk, tett dokumentert, uhyggelig. Som en svart kløft i det som i feststunder absurd kalles europeisk sivilisasjon.
Når Snyder nå forsøker å destillerere lærdommer ut av dette infernoet, for vår post Trump-verden, melder spørsmålet seg: Foretar han en begrepsmessig overkill? USA i dag vs. Nazi-Tyskland og Stalins USSR? Er det i det hele tatt klokt å sammenlikne? Roper han ulv?
Snyder svarer at amerikanerne har ofte vendt seg til historien for veiledning om dagen i dag. Da europeiske demokratier brøt sammen i mellomkrigstiden, så var det under trykk av økonomier i krise og med folk som følte seg såret og satt til side på systematisk vis i en globalisert verden. Ydmykede og kriserammede sjikt som ble pisket fram til mobilisering av førere som sa de representerte en mer direkte, en mer kraftfull folk/stat- forbindelse. Som lot ekstrem-nasjonalisme og rasehat virke som parafin på ulmende frustrasjon. «Samfunn kan oppløses, etikk bryte sammen og vanlige mennesker kan oppdage at de står med pistol i hånden over dødsgraver», skriver Snyder med referanse til i dag.
Og tro ikke at amerikanerne i dag er så mye klokere enn massene i mellomkrigstidas Europa. Slik de amerikanske grunnlovsfedrene søkte til historien i 1787 (da de skrev forfatningen), må vi i dag søke etter årsakene til ustabilitet og autoritære statsformer i historien, skriver Snyder.
Svarene Snyder gir på dette søket etter historiens lærdommer, kan inndeles i to: I det vi kunne kalle makro-nivået i samfunnet, måten vi organiserer f.eks. politi og statsmakt på. Og i de moralnormer som nå må gjenoppdages og styrkes på individplan etter valget av Trump.
Snyder er representativ for det liberale USAs frykt for hva som skjer nå. Jeg har hørt ham utrykke glede over at USA i dagens situasjon har så de-sentraliserte politistyrker. Det svekker statens undertrykkelsespotensal, men bør ikke få oss til å tro politiet ikke kan misbrukes, jamfør avskjedigelsen av FBIs James Comey nylig.
Men særlig er han opptatt av vår tendens til foregripende lydighet, en form for underdanighet bestyrket av vanens makt vis à vis øvrigheten: Vi mener å vite hva myndighetene vil og innretter oss spørsmålsløst etter det. Da SS tok til å utvikle lastebiler for massedrap ved hjelp av eksos, skjedde det uten sentrale ordrer, i et forsøk på å tilfredsstille hva de underordnede trodde var ledernes vilje. Å «arbeide seg inn mot Hitler» er et annet uttrykk for denne mentaliteten.
Snyder ser denne underdanighetstendensen som et forvarsel om tilpasning til autoritære statsformer, og ser det som skolens oppgave å gi elevene tillit til å stå opp mot all øvrighet. Sivil ulydighet på pensum!
At ikke bare tyskere, men alle, er sårbare overfor slik lydighetsunderdanighet, er et hovedpoeng hos ham. De klassiske Milgram-eksperimentene i 1961 viste at vanlige folk i New Haven var villig til å gi elektrostøt inntil døden mot folk som forega å være forsøkspersoner i en vitenskapelig undersøkelse. Tilpasning til nye normer viste seg enkelt, bare autoriteten framstod som troverdig nok (hvit professoral frakk hjalp). Milgram fant så mye lydighet i USA at han ikke mente det var behov for å gjenta eksperimentene i Tyskland.
Her er Snyders oppfordring: Vær et myndig menneske. Bevar din vilje til kritisk etterprøving av all autoritet. Man kan trene opp ulydighetsmuskelen.
Dernest: Ikke la deg lure til å tro at ledere som kommer til makten gjennom demokratiske kanaler, ikke kan ødelegge dem etterpå (jfr. Hitler i 1933). Hittil har Trump møtt motstand fra bl.a. rettsvesenet, men hvor lenge?
Vær kritisk til alle forsøk på appellere «folket». (jfr. Trump som sa at pressen var en «folkefiende»). Snyder refererer til amerikanske historie, der et gjennomgangstema i revolusjonstiden var at «konstant vaktsomhet er prisen for frihet». I 1948 tok kommunistene i Praha makten ved hjelp av «salami-taktikk»: skjær en skive av gangen til hele pølsa er kuttet opp. Trump kan tenke seg å legge opp til noe slikt, og situasjonen er mer prekær enn noensinne fordi republikanerne har kontrollen over alle tre statsorganene.
Snyder er konkret: Vær som Rosa Parks, hun som nektet å gi fra seg plassen på bussen i Alabama og startet borgerettskampen. Ta personlig ansvar. Styrk dine omgivelser i det sivile samfunn. Snakk med folk, ikke reduser dem, Møt deres øyne. Les mer: Dostojevskij, Sinclair Lewis og Philip Roth om USA, Milan Kundera, Orwell om språket og dobbeltenkningen og falske nyheter, Kolakowski og Hannah Arendt. Bidra til gode formål og vær så modig du bare kan når det uventede og katastrofale kommer.
For at det kommer i en eller annen form, det er sikkert. Se på historien.