Mye skjer på kort tid i Jussi Adler-Olssens nye roman om Avdeling Q, den sjuende i rekka. I tidsrommet fra 26. april til 31. mai 2016 blir en rekke mennesker drept og flere mord fra fortida virvlet opp. Avdeling Q trues med nedleggelse, og sekretær Rose Knudsen får et alvorlig sammenbrudd.
Carl Mørk er mindre tungsindig enn vanlig og går med brask og bram inn for både å redde avdelingen sin, hjelpe Rose og oppklare drapene som er blitt begått. Men hva er egentlig sammenhengen mellom alt dette?
Med sin sedvanlige veksling mellom persepektiver og personer skaper Jussi Adler-Olsen også denne gangen en spennende intrige. Fra starten legger han ut spor som leseren kan gruble over mens hendelsene velter nedover sidene.
Vi møter en småjente som på samme kveld mister sin far, oppdager at morfaren er en forhenværende, nazistisk morder, konfronteres med sin autoritære mormor og sin svake mor. Dette skjer i 1995, i bokas eneste kapittel fra fortida.
Jussi Adler-Olsen
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
I nåtid møter vi flere trygdesøkende ungjenter, som har felles en kreftrammet og bitter saksbehandler som i økende grad hater sine klienter. Så sterkt forakter hun dem at hun begynner å drømme om å kvitte seg med dem på vegne av samfunnet. Før hun vet ordet av det, blir drøm omsatt til virkelighet.
De unge jentene på sin side drives av ustoppelig pengenød. De slår seg sammen om å rane en nattklubb. Opp fra kista til den nå for lengst avdøde morfaren henter de både en luger og en gammeldags, tysk håndgranat. Alt dette kommer i bruk. Adler-Olsen kjenner regelen om at et våpen som vises fram i en krimroman, også må avfyres.
Rose, kjent fra de siste fem Avdeling Q-bøkene er sterkt deprimert. Det føler hennes trofaste kolleger Carl Mørk og Assad at de må gjøre noe med. De begynner å granske fortida og finner et svart hull i Roses familiefortid.
Samtidig må Carl forsøke å redde Q, ikke bare fra ledelsens uforstand, men fra et TV-team som med komisk effekt forsøker å lage en reportasje om den omstridte avdelingen.
Her er det mye som skal oppklares. Romanen er både en thriller og en oppklaringsroman på en gang. Den balansegangen mestrer den profesjonelle Adler-Olsen med glans.
Han klarer også å framstille både ofre og gjerningspersoner med den samme nyanserikdommen. Forbryterne i denne boka er på mange måter ofre for det samme moderne samfunnet, med et trygdesystem som gjør tapere til maktpersoner og omvendt. De onde gjerningene i denne boka springer ut fra maktesløshet, sinne, ensomhet, desperasjon og fortvilte familieforhold.
«Selfies» klarer seg med andre ord uten superskurker eller altfor virkelighetsfjerne finalepartier. Her møter vi mennesker som fins i hverdagen, bortsett fra at de har en skrue eller to som sitter mindre fast enn hos folk flest. Velferdsstatens løse kanoner på dekk.
Adler-Olsen er en mester i både å legge ut tråder og til å samle dem igjen. En og annen tilfeldighet for å skjerpe intrigen, som at Rose er nabo til den familien som er hardest rammet i boka, bærer vi over med. Tross alt, i virkeligheten som i fiksjonen, er det meste mulig. Som det heter i en av bokas replikker:
«I årene som polititekniker lærte jeg at det er ut fra de villeste tanker at mysterier plutselig løser seg, skjønner du hva jeg mener?»