Sofie er nitten år og singel. Hun bor hos foreldrene sine på Ekeberg og jobber på kafé. Hun har en venninne som heter Siri, og utover det får vi ikke vite så mye om henne, for her er det mannlige Tinder-profiler som står i fokus.
Boka er delt opp i kapitler som har navn etter den aktuelle Tinder-daten og måneden de møtes. Dermed dreper «Tinderella» på imponerende effektivt vis mye av spenningen på første side, for her listes atten ulike mannsnavn opp på tolv måneder, og siste kapittel er ikke spesielt langt.
Da er vel disse stevnemøtene i det minste underholdende, tenker jeg, men det er sjelden tilfelle. Vi skal bare kjedes, frustreres og skjemmes like mye som Sofie, men selv ikke det går, for Sofie er en totalt hul karakter.
Heidi N. Hovland
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Da en date stikker pikken sin inn i munnen hennes etter femten minutters bekjentskap, problematiseres ikke det noe videre, det var bare litt kjipt at han ba henne gå rett etterpå.
Da Sofie derimot promper i stua til en gutt hun liker godt, er det nok til at hun aldri kan kontakte fyren igjen.
Heidi N. Hovland er bare 22 år gammel, og dette er hennes debutbok. Det er synd at hun åpenbart har fått så lite hjelp og oppfølging av forlaget. Ord og uttrykk repeteres til det frustrerende, adjektivet «kjekk» er brukt 49 ganger, og enkle variasjoner av «og det ble match» forekommer så ofte at jeg føler jeg leser et eventyr. Men i eventyrsjangeren gir man seg etter tre repetisjoner.
En annen klassisk lærdom boka hopper bukk over, er at en historie må ha en utvikling. I «Tinderella» er Sofie den samme, bare et år eldre, på side 1 og 285, og ingenting av varig verdi har skjedd.
«Tinderella» ender som et desperat forsøk på å treffe «Skam-generasjonen», helt uten å ta innover seg hvorfor serien ble så populær. Det lukter hastverksarbeid lang vei, selv korrekturen er svært mangelfull. Juritzen forlag skylder i grunn Hovland en unnskyldning, for denne boka burde det vært jobba mye mer med, på alle plan.