Lars Mørch Finborud (36) er en mangfoldig og kreativ sporhund i kunstens og musikkens verden. Hans borgerlige yrke er kunsthistoriker og kurator ved Henie Onstads Kunstmuseum, men han er en arkeolog i grenselandet mellom popart, nostalgia, klassisk kunst, jazzhistorie, tegneserie, glemte slagere og forunderlige konsertopptak.
I sitt univers er han en ustoppelig mesterdetektiv som har beriket norsk kultur med upåaktet kunst, musikk og betraktninger som ellers ville gått tapt. Han har bak seg en rekke skrifter, essays, artikler, introduksjoner, kortprosatekster, dessuten romanen «De svarte skiltene» (2013).
Lars Mørch Finborud
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Tittelen på hans nye roman, «Ozenfant, Ozenfant» henviser åpenbart til den franske kunstneren Amédée Ozenfant (1886-1966), som sammen med Le Corbusier stiftet den postkubistiske retningen kalt «purismen».
Samtidig blir boka presentert som en nyskriving av en roman juristen Lorentz N. Kvam skrev under navnet Rocambole Pedersen i 1919, «Den forsvunne pølsemaker. Av Kristiania-detektiven Stein Rasks oplevelser». Boka er en satire over såvel Sherlock Holmes & Watson, her med navnene Rask og Gløgg, som over Sven Elvestads romaner om politimannen Asbjørn Krag.
Den Ozenfant vi møter i boka er sperret inne i en mystisk hinneaktig boble, et slimfylt, livmoraktig stengsel der han kravler og vrir seg mens han risser sin historie inn i den bevegelige flaten som omgir ham, med omvendt skrift, slik at den kan leses av folk på utsiden, av Ozenfant kalt «rissreferenter».
Romanen veksler mellom Ozenfants historie og en kriminalfortelling som foregår på utsiden. I denne historien henvender Rask & Gløgg seg til «mesterdetektiven» Ambrosius Fjord på vegne av firmaet Nice To Meet You, der Ozenfant har vært ansatt.
Han har arbeidet med et et prosjekt av den største betydning. Han er «vitenskapsmannen som viste landet vårt hva vi skulle leve av når oljen tok slutt». Men nettopp da han sto foran «det store gjennombruddet», forsvant han. Full krise. Nyheten skal presenteres for verden, og «viktigperer skulle flys inn fra alle kontinenter».
Etter å ha fått vite dette, begynner Fjord å jobbe med saken: «Detektiven satt lenge taus, hensunket i glublerier. Derpå reiste han seg og sa med malmklang i røsten: - Her har en forbrytelse funnet sted!» Dramaet foregår i et Oslo som skildres med herlig detaljrikdom. Samtidig maner forfatteren med den frodigste fantasi fram den science fictionaktige atmosfæren som omgir den innestengte Ozenfant.
Det er fristende å kalle denne boka en instant kultroman, full av henvisninger både av stilistisk og kulturhistorisk art. Boka framtrer som et surrealistisk kunstverk i skriftlig form, fylt med underlige innfall og overraskende innsikter i et stilsikkert språk som holder en absurd orden på denne ville historien. Er man med på karusellen, har man det moro boka ut. Hvis ikke, må man finne en annen karusell.
Alt er ikke hva du ser. Akkurat som i den originale boka «Den forsvunne pølsemaker», i en scene der en pukkelrygget skikkelse sniker seg i skyggene oppover Akersgata: «Hvem skulde i denne lille uanselige person ha gjenkjent den store oppdager Stein Rask? Det var da heller ikke ham.»