ALBUM: Mye har skjedd siden Justin Townes Earle (35) som tenåring var med pappa Steve på turné, blant annet til Oslo, fordi han var utvist fra skolen. Etter diverse rehab-opphold har han nå giftet seg, flyttet og vært i studio i Omaha, Nebraska for å spille inn sitt kanskje aller beste album. Pappa Steve skal passe seg...
Justin Townes Earle
Plateselskap
Justin har som regel hatt en finger med i produksjonen, men på album nummer sju har han overlatt hele ansvaret til Mike Mogis. Han har studiojobbet og spilt med spennende artister som M. Ward og Bright Eyes / Conor Oberst helt siden starten for snart 20 år siden, og bidro sterkt, som musiker og produsent, til den fantastiske suksessen svenske First Aid Kit hadde med «The Lion's Roar» i 2012.
Unge Earle har det med å ta pusten fra deg på spor nummer én, for så å roe ned etter hvert - som på «Harlem River Blues» (2010). Her er det «Champagne Corolla» som får åpne på samme måte, en hyllest til ei jente og bilen hennes - som ikke er mer fancy enn en Toyota.
Mens «Single Mothers» (2014) og «Absent Fathers» (2015) var konseptpreget, er «Kids In The Street» på mange måter en parademarsj gjennom alt det Justin står for musikalsk. Det betyr litt Steve Earle-americana og litt singer/songwriter-materiale a la mannen som har gitt ham mellomnavnet, avdøde Townes Van Zandt.
En oppdatert «Stagger Lee», kalt «Same Old Stagolee», bonussporet «Graceland» (Paul Simon) og tittellåten framføres av Justin aleine eller nesten aleine med kassegitaren - i beste Steve- og Townes-tradisjon.
Her er ellers flere reine, halv- eller helakustiske, pedal steel-drevne, tidløse countrysanger, men også noen overraskende vrier - som den hardtswingende, New Orleans-inspirerte «15-25», komplett med boogie-piano. På «What's Going On» skaper Andrew Janak litt jazz-stemning med sitt klarinettspill. «Short Hair Woman» har en liten bluestvist. Vi snakker om en komplett artist nå.
Justin Townes Earle spiller på John Dee i Oslo 28. juni og Madam Felle i Bergen 29. juni.