Klimakrise kan stoppe Tromsø-OL i ny barnebok

BARNEBOK: Det er et skrekkscenario: Tromsø har fått vinter-OL, men været har gått bananas. Gradestokken viser 32 varmegrader i førjulstida. Folk går i sandaler og trekkfuglene gidder ikke å fly sørover. I bygda Lyrdal ser tolvåringen Hanna merkelige lys på himmelen og hører smell fra fjellet. Hun beslutter å undersøke saken: Er værforandringene menneskeskapte? I aller høyeste grad, viser det seg.

Rollebytte

I Erika Fatlands andre barnebok, «Vinterkrigen,» møter vi Hanna Vandel. Hun er støpt i en jenteform vi kjenner godt; selvstendig, uredd og handlekraftig. De voksne er derimot lite å skryte av - en gjeng slappfisker, korrumperte eller arbeidsnarkomane. I Fatlands verden er rollene byttet om; de voksne er latterlig umodne, mens barna tar ansvar. Sammen med langfingrede Oscar går Hanna løs på vær-mysteriet. Snart er duoen ute på en vill ferd der hindringer må forseres. En tvilsom landbruksminister, en skummel russer og en skiskytter det har tørna for, er noe av det barna må hamle opp med.

Full fres

Bokas hovedhandling følger Hanna. I tillegg inkluderes småstykker om værfenomener, samt noen rapporter fra den onde «Mesterens hovedkvarter.» Disse stykkene skaper gode brudd i fortellingen, som kunne vært strammere. Også Marius Renbergs illustrasjoner lager morsomme, og nødvendige, pauser i tekstmassen. Tegningene underbygger og forklarer det som ligger i teksten, og holdes i gule og røde toner. Fargevalget forsterker temaet, og peker mot et tekstlig hovedtrekk: Fortellingen strutter av energi. Det er full fres når barna spinner over Finnmarksvidda og til St. Petersburg for å løse krisen.

Satire

Fatland tøyser med politisk udugelighet, med språk og det typisk norske. Hun er ikke redd for poetiske sammenlikninger i språket og det gir boka et stort løft. Barn trenger et raust og variert språk. «Vinterkrigen» er et utmerket utgangspunkt for klima-samtaler, men også fartsfylt moro ispedd livsvisdom av typen OL-ministeren serverer: «det er bare i motbakker det går oppover. Og ingen motbakker varer evig.»