Mange har sikkert lurt på hvor lang doen til Olav Tryggvason egentlig var. Eller hvor dyr verdens dyreste do er, og hvem som eier den. Endelig får vi svarene. En rykende fersk barnebok tar doens fascinerende historie på alvor: «Do. Ei stinkande reise gjennom bæsjens historie» er kreativ, lekker (utrolig nok) og kul kulturhistorie for barna.
Pia Strømstad/Flu Harberg (ill.)
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Forfatter Pia Strømstad har skrevet flere sakprosabøker for barn. For «Olje» ble hun nominert til Kulturdepartementets priser for beste barne- og ungdomsbøker i 2011.
I «Do» oppfyller hun alle ønsker til en barnebok. Hun formidler kvikt og morsomt, uten at det går på bekostning av presisjon og litterær kvalitet.
Vi leser om doene i gamle dager, om fremtidsdoer, om dovaner i ulike tider og kulturer, om doen som kunstobjekt. Og hva gjør egentlig romfarere og isødefarere når de MÅ? Hvordan var do-innretningen i Pompeii og hvordan kan vi benytte bæsjen i framtida?
Strømstad har et stort arsenal av kunnskaper, og forteller også historien bak ord og uttrykk som «hakka møkk», «å drite på draget» og «drittsekk». Drittsekker var et våpen i middelalderen: «Ein skuffa driten opp i ein sekk, gjerne blanda med rottelik og andre godsaker. Så la ein sekken i ein katapult, som var eit kastevåpen, og kasta drittsekken over muren slik at han landa hos angriparane. Skiten øydela drikkevandet og alt anna som fienden hadde, og så kunne ein berre krysse fingrane for at dei bei sjuke.»
Også illustratør Flu Hartberg er en forteller av rang. Hartberg er en kjent skaper av avisstriper og tegneseriebøker, og av barnebøker som «Borte vekk i verdensrommet.» I do-boka serverer han tegninger på hver side, i en humoristisk og noe uskjønn stil ikke ulik Christopher Nielsens. Karakterene, med sitt litt uintelligente oppsyn – det er noe med blikket – tilfører mye moro. Illustrasjonene forholder seg nokså direkte til teksten. De står likevel stødig i seg selv, fanger musikalsk tonen i teksten og visualiserer innholdet på kreativt vis.
Hartberg varierer uttrykket og det gjør boka, som også har en god side-design, dynamisk og levende. To av historiene lager han tegneseriestriper av. De blir historier i historien. Fortellingen om den skrekkelige «Nattmannen», der tegnerkollega Sigbjørn Lilleeng får unngjelde, og om en tysk ubåt som under krigen ble «Senka av dassen», skaper spennende strukturelle brudd og formidler kunnskap på vittig vis. Hartberg er en uvanlig sikker historieforteller, både i bobler og bilder.
Samarbeidet mellom Strømstad og Hartberg ender så langt fra «rett i dass» som mulig. «Do» er en uvanlig vellykket blanding av visuell og verbal fortellekompetanse, fortellerglede, presisjon og historisk kunnskap. Den er velkomponert på alle nivåer, klar og lett å lese, og en fryd for liten og stor.