FILM: Det kommer en dag, og det kommer med jevne mellomrom en film som beviser hvorfor det er stor forskjell på å avdekke mørke kapitler av historien og på å bringe de samme kapitlene ut på spillefilmlerretet. «Det kommer en dag» er inspirert av avsløringen av forferdelige forhold på danske barnehjem på sekstitallet, der de maktesløse barna ble slått og vanskjøttet og ikke sjelden utsatt for seksuelle overgrep. Men på film kan rekken av forferdeligheter bli øredøvende, og «Det kommer en dag» føles iblant som uforfalsket lidelsesporno.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Brødrene Erik (Albert Rudbeck Lindhardt) og Elmer (Harald Kaiser Hermann) er vanskelige å holde styr på for sin enslige og etter hvert syke mor. Erik bærer på mye innestengt frustrasjon som får brå utbrudd, Elmer med klumpfoten lever mye i sin egen verden og drømmer om å bli astronaut. Dette er egenskaper de skal få unngjelde for når moren blir svakere og sønnene sendes til barnehjemmet Gudbjerg, der guttene tyranniseres bak den prektige fasaden. Slag etter slag og ydmykelse etter ydmykelse regner over guttene mens publikum venter på det store oppgjøret som føles mer og mer uunngåelig.
Heldigvis er filmen sjelden sentimental. Den er mest interessant når den ligger tett på barna, på samspillet dem imellom og strategiene de prøver ut for å overleve. Lindhardt er en knute av sinne og Hermann er åpen og uttrykksfull som Elmer, den begavede og iblant åndsfraværende gutten som blir det kanskje største offeret.
Men selve barnehjemmet er et stivt skrekkabinett, der iskalde bestyrere, svette overgripere og sadistiske håndlangere bytter på å ha nattevakt og det eneste håpet lever gjennom den moderlige lærer Lillian (Sofie Gråbøl).
Dessverre er det ikke sikkert dette er så langt fra virkeligheten, gitt vitnesbyrdene om oppveksten på slike barnehjem. Men det fører til at «Det kommer en dag» stort sett består i å se fæle folk gjøre fæle ting mot uskyldige barn, og vente på at de skal få det igjen med renter. Det gjøres i fine duse farger og upåklagelig lyssatt. Men likevel.