ALBUM: Halden-bandet Onkel Tuka har gjort mye «rart» fra de debuterte med «Geriljagress» i 1999 og fulgte opp med «Geriljagospel» sju år seinere. Det forrige albumet, «Musekongen blues» (2013), var for barn, og året før fikk Woody Guthries sanger norsk språkdrakt på «Woodys verden».
Onkel Tuka
Plateselskap
Titlene sier litt om sjangrene de er nærmest, bluegrass og gospel. Kupunk kunne vi også kalt stilen. På album nummer sju har de løftet blikket og blitt mer elektriske og poporienterte.
«Motormunn» og delvis «Goya» er dessuten ska-inspirert og kanskje nettopp derfor blant albumets mest spennende spor.
Vokalist Håkon Ohlgren er ordsnekkeren i bandet, og særlig i den lettere absurde boogie-åpningen «Under fulle seil» er han i kjempeform: «Det er lett å ro under fulle seil / Man er alltid to mellom speil og speil». «Og - det» er mye nyttig livserfaring i en sang som «Det er vondere å reise seg enn å falle».
Kjetil Johnsen (også kjent som Kjell Pop) og gjestemusiker Geir Sundstøl bidrar på melodisiden, og bandet har produsert sjøl.
Onkel Tuka er et band som har spilt seg godt gjennom mange år. Stilskiftet mot mer rock er forståelig for et band som har vært tro mot country/bluegrassrøttene i så mange år, og kanskje vil de nå noen flere. Men samtidig er det litt trist at de gir slipp på en sjanger der de har vært kongene lenge - og dermed gir fra seg noe av særpreget sitt.