FILM: Flasketuten peker stadig på de snurrige sviresøstrene «Edina» (Jennifer Saunders) og «Patsy» (Joanna Lumley). Siden 1992 har utfordringene pendlet mellom å shoppe og drikke seg gjennom Londons mer eller mindre glamorøse moteliv. Men 24 år etter den satiriske situasjonskomediedebuten begynner den tosomme leken å bli litt slitt. «It was a time the zeitgeist blew through me», sier «Edina» bakfull og reparerende i baksetet til «Patsy», som selv får passet lest av Jon Hamm («Don Draper») på fest: «I can’t believe you’re still alive».
Flere ting får filmen til å vakle: Det som var nyskapende, drøyt og absurd vulgært midtnittitalls, er nå for lengst mainstream, videretappet av komikergenerasjonen derpå. Og champagnerusen som bobler stigende i halvtimesformatet, mister futt gjennom den store lerretfortellingens nittiminuttersformat. Karakterenes sedvanlige episodebuer tåler rett og slett ikke strikktøyingen.
PR-agent «Edina» har alltid lagt gjestelista høyt, og blant (for) mange kjendis-«cameos» gjør et ublidt møte med moteikonet Kate Moss henne til en ettersøkt kvinne som trender på Twitter. «Where do you go to, my lovely?», synger så Peter Sarstedt på soundtracket. Hun tråkker vann på treningssykkel i bunnen av eget basseng, og reiser med «Patsy» til den franske solkysten. Ut på tur, alltid absurd. Her får Lumleys rolle mer spillerom, og noen genuint morsomme øyeblikk beviser at også riktig oppstilte tomflasker kan skape vakker musikk.
Etter ettertekstene sier politisk kommentator Jeremy Paxman at folk burde gå tilbake til å se på kattevideoer, «Now bugger off!» Ja, kanskje det. For karakterene «Edina» og «Patsy» eldes verken som vin eller eddik, lagt på sprit en gang for alle i 1992. Men fansen får sine øyeblikk, som da «Edina» mener hun er tjukkere sidelengs enn forfra, og «Patsy» reflekterer: «I am your mirror». «How do I look?» spør «Edina». «Fabulous!».
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel