Etter at den franske filosofen Antoine Compagnon til sin egen store overraskelse gjorde suksess med boka «En sommer med Montaigne» (2013), fulgte han opp med «En sommer med Baudelaire» (2015). Han var også bidragsyter til antologien «En sommer med Proust» (2014). Både Montaigne- og Proust-bøkene har slått an i Norge.
Antoine Compagnon
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Sterk skikkelse
Spørsmålet er selvsagt om Charles Baudelaire (1821–1867) vil være like pirrende for norske lesere, denne mørkets fyrste i fransk litteratur; skandalemakeren, kritikeren av det moderne liv, einstøingen, rettstiltalt for sine erotiske dikt.
Baudelaire er ikke akkurat noen «sommerens dikter». Dette tar Compagnon opp allerede i forordet. «Baudelaire ble skumringens dikter; skyggens, mismotets, høstens dikter». Ikke så grublende klok som Montaigne, heller ikke så lys i tonen som fortelleren Proust.
I all sin erindrende melankoli utstråler Proust en høyere grad av sommerlys enn Baudelaire, som beskrives av Compagnon som «en perfid kranglefant, en genial gærning, en ødelegger av nattesøvnen».
Likevel har den vennlige lærer Compagnon klart å «menneskeliggjøre» Baudelaire gjennom 33 utvalgte temaer og tekster. Når han leter, finner han til og med dikt som henspiller på en lykkelig, men tapt barndom, dessuten kloke kapitler som setter Baudelaire i forbindelse med andre kunstnere, som Delacroix og Manet, med byen Paris og året 1848, med hans berømte «spleen», eller melankoli, og med latter, kvinner, dandyisme og fotografi.
Han var avhengig av aviser, men likte dem ikke ubetinget. Og verden forandrer seg lite. Baudelaire skriver: «Hver eneste avis er fra første til siste linje en kjede av uhyrligheter. Kriger, forbrytelser, ran, utuktige handlinger, tortur, fyrsters forbrytelser, nasjoners forbrytelser, enkeltpersoners forbrytelser, en rus av universell grusomhet.»
Noe av hensikten med boka, skriver Compagnon, er å lokke leserne til bokhandelen for å skaffe seg sine egne Baudelaire-bøker. Jeg kan bidra med den gode nyheten at en rekke av dikterens bøker fins på norsk og kan bestilles i bokhandelen; «Det ondes blomster» både på nynorsk og bokmål, «Kunsten og det moderne liv», «Prosadikt», «Det kunstige paradis, opium og hasjisj» og «Dagbøker».
Ettersom denne typen små, lette sommerbøkene har slått an i Norge, er det merkelig at ingen kreative forleggere har forsøkt seg med noe liknende på norsk. En sommer med Ibsen, Hamsun, Skram eller Undset? En sommer med Wildenvey? Hva med Sandemose, Mykle eller ekteparet Vesaas? Solstad? Jan Erik Vold? Vigdis Hjorth?
Kanskje en hel serie allerede er på gang, for alt jeg vet.