Popartisten Jenny Hval har sagt om Karl Ove Knausgård at virkningen hans verker har på leserne skyldes at han evner å løfte trivialitetene i alles hverdag til et høyere nivå. En tilsvarende ambisjon kan vi finne i mye moderne poesi. Målet er ofte å spenne hverdagens bue opp mot en høyere himmel. Noe slikt forekommer det meg at Leslie Kaplan forsøker på i «Himlenes bok», opprinnelig utgitt på fransk i 1983.
Leslie Kaplan
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Selv oppfatter jeg forsøket som temmelig vellykket, men den store begeistringen uteblir. Det er ikke gjendikter Anne Oterholms skyld: Diktene fungerer fint på norsk. Beskrivelsene av hverdag og omgivelser kontrasteres av beskrivelser av himmelen, og gir diktene et kosmisk eller i hvert fall meteorologisk aspekt.
Kaplans verk vil utvilsomt fungere skjerpende på enhver leser som er villig til å ofre tid på det: For denne formen for moderne, beskrivende poesi har ikke minst som mulig funksjon å skjerpe oppmerksomheten vår i hverdagen. Alle sanser finnes på Kaplans palett, selv om det blir mest rent visuelle beskrivelser.
Disse er tidvis helt enkle, glassklare: «Han sitter, rett fram. Han har en kort, grønn jakke. / Amerikansk overskuddslager. Det er allerede et bilde.» Boka etterlater ingen tvil om at Kaplan har en særegen evne til å se «bilder» av denne typen. Presise, konkrete – med små pekere utover til en historisk-politisk virkelighet.
«Himlenes bok» er tittel nr. 27 i forlaget Oktobers utmerkede gjendiktningsserie. Allerede i 1998 ble Hanne Ørstaviks gjendiktning av Kaplans debutbok Overskuddet – fabrikken utgitt i serien, som kjennetegnes av et fravær av «kompilasjoner»: I stedet oversettes enkeltverk alene og i sin helhet. Redaktør er forfatter Rune Christiansen, som i 2014 utga den nydelige romanen Ensomheten i Lydia Ernemans liv.
La oss håpe Oktobers gjendiktningsserie består i lang tid framover. Den trengs, ikke minst for å skjerpe vår oppmerksomhet.