Mens Oslo og Bergen fortsatt er knutepunktene, har norsk rap fått stor vekst de seneste årene takket være nye miljøer i landets mindre byer.
Larsiveli & Makko Makeba
Plateselskap
Blant dem finner vi Horten og notoriske Skogslosjen. Gjengen som i likhet med nevnte vestkystkolleger har funnet sin nisjé i egen tettstedboble av intern stil og gatebaserte klisjeér. En type strategi som ofte gjerne ender med hoderistende flause eller musikalsk magi.
I Losjens tilfelle, heldigvis det siste.
Frontet av den 24 år gamle tobarnsfaren Larsiveli - med et modell-vennlig ytre og nok indre småbydemoner til å sikre et sjeldent stjernepotensiale - har Vestfoldsbyen ikke bare havnet på rapkartet, men også bidratt sterkt til det mørke og sofistikerte soundet som stadig oftere svøper landets raputgivelser. I stor grad signert Larsivelis storebror Makko Makeba.
Sammen utfyller de to hverandre både personlig og artistmessig, noe singelen «Fingertuppa» slo fast på tampen av 2015. En beinhard trap-banger om piller, rehab og svarte penger - levert med en sjelden autentisk nerve som også preger denne helgens debut-EP.
«Snakker med veggen før jeg møter på’n» åpner en autotune-dynket Makeba på «Tar meg», og bringer oss nok en gang inn i brødrene Reiersens univers av kriminalitet, selvdestruksjon, lojalitet og likefrem åpenhjertighet («Mamma, redd meg!»).
Utgivelsens minst givende øyeblikk kommer via gjestehjelpen til Halmstad-rapperen Illyez på «Uber», som dessverre blekner ved siden av den trøstesløse jakten etter kjønn og «pengær» på skivas fabelaktige høydepunkt «Peng og Punan».
Flotte «Thailando» har allerede fått gå sine runder på P3, men enn så lenge holder «Brødrene Gjeddehjerte» seg heldigvis i det hit-avholdende dypet. Et kreativt habitat hvor de to for alvor skinner sterkest.
Hvis gutta nå bare klarer å unngå fengselsdommer og skyggesidene i egne tekster, er det liten tvil om at de norske «hiphop-storbyene» kan forvente seg stor konkurranse fra Hortens tåkelagte skogsholdt.