FILM: Hvordan ville det egentlig være å havne i en magisk verden? Det er noe som har skjedd sikkert flere tusen oppdiktede barn i like mange oppdiktede historier. Felles for de fleste av dem er at det eventyrlandet de kommer inn i er upåklagelig logisk, og der alt som i begynnelsen virker forvirrende, etter hvert blir hjelpsomt forklart og mestret.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Forblir uforklarlig
Forblir uforklarlig
Slik er det aldri i filmene til den japanske animasjonsnestor Hayao Miyazaki. Når barna og tenåringene som står i sentrum av historiene hans, støter på det uforklarlige, forblir det ofte uforklarlig; der finnes arter de ikke får oversikt over, lovmessigheter de aldri behersker. Det er lett å se for seg at det er slik det faktisk ville vært å komme over i en annen dimensjon, og skaper en uetterlignbar følelse av noe autentisk og noe overnaturlig, samtidig. Slik er det blant annet i «Chihiro og heksene», i «Ponyo på klippen ved havet», og, ikke minst, i «Prinsesse Mononoke» fra 1997, som skapte et susende internasjonalt gjennombrudd for Miyazaki og hans Studio Ghibli. Nå får filmen norsk kinopremiere for første gang, i anledning sitt 20-årsjubileum.
Brutal og realistisk
Brutal og realistisk
Riktignok lever den unge prinsen Ashitaka i en verden som allerede er magisk og bebodd av en rekke guder. Et møte med en rasende hevngud kaster en forbannelse over ham, som han må ut på en reise for å prøve å komme fri fra. Reisen tar ham til en magisk skog, og til et samfunn som både er trolsk og bitende realistisk: En liten landsby med mennesker som utvinner stål, og som er i ferd med å rasere naturen — samtidig som de kjemper for sin egen overlevelse. Naturen, og gudene og dyrene som holder til der, prøver å slå tilbake. Det gjør også prinsesse Mononoke, menneskejenta som lever hos ulvene, og som Ashitaka blir dypt fascinert av.
Intrigen er komplisert, kanskje i overkant komplisert for små barn, men inntrykket er kruttsterkt. Komplisert politikk, blodig brutalitet, gispende naturpoesi og en skjør følsomhet gjør «Prinsesse Mononoke» til en ubestridt klassiker. Kinopremieren er veldig gledelig, og helt på sin plass.