ligionshistorikeren Reza Aslan er født i Iran, men vokste opp i USA. Han var oppdratt som muslim, men ble kristen i tenåra. Som voksen gikk han tilbake til islam.
Reza Aslan
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Aslan har skrevet en bok om Jesus som er blitt en bestselger i USA. Det sier både noe om at Aslan er en dyktig forteller og at myten om Jesus fortsatt vekker sterk interesse. «Seloten» er solgt til 30 land.
Ved å betrakte Jesus indirekte gjennom de fakta historiske kilder gir om hans samtid, mener Aslan at han trer fram som «en brennende revolusjonær midt i det religiøse og politiske kaoset som rådet i Palestina i det første århundret».
Slik må det ifølge Aslan ha vært, selv om man strengt tatt vet svært lite sikkert om hva Jesus foretok seg.
Denne skikkelsen har uansett «lite til felles med bildet av den milde hyrden som ble dyrket frem av det tidlige kristne fellesskapet». Dette bildet ble skapt for å tilfredsstille de brutale romerske undertrykkerne. Romerne ville aldri godtatt en kompromissløs opprører som forbilde i en menighet innenfor keiserrikets grenser.
«Seloten» er en tredelt bok som handler om de politiske forholdene i Romerriket da de første kristne samlet seg, om Jesu liv i henhold til de kildene som fins og om hvordan denne historien ble brukt av de kristne, blant andre Paulus.
Forfatterens agenda er å «ta tilbake så mye som mulig av den historiske Jesus, Jesus før kristendommen, den jødiske revolusjonære som vandret gjennom landsbyene i Galilea for to tusen år siden og samlet tilhengere til en messiansk bevegelse».
Aslan er ikke den første som på denne måten ønsker å frigjøre Jesus fra det gryende kirkesamfunnet og gjøre ham til et menneske av kjøtt og blod, «en det er verdt å tro på», som han konkluderer. Den danske marxisten Hans Kirk gjorde Jesus til en opprører i romanen «Vredens sønn» (1950), og grekeren Nikos Kazantzakis skildret ham som en eksistensialist og tviler i «Den siste fristelse» (1951). Det er jo også fristende å minne om at teologen Jacob Jervell vakte sterk debatt med boka «Den historiske Jesus» i 1962.
Som forfatter har Aslan sans for drama. Første setning i boka lyder slik: «Krigen mot Romerriket starter ikke med klingende sverd, men med et raskt snitt fra en dolk skjult i kappen til en attentatmann.» Deretter følger en seks siders skildring av Jerusalem 56 e.Kr. før vi får vite hva som skjedde. Kapitlets siste ord er: «Mord!»
Aslans vinkling er ikke ny, men han skriver godt og medrivende, for eksempel om de siste dagene. Historien om prosessen mot Jesus er en påskrim så god som noen.
Han er en sannhetssøkende oppvigler i et brutalt diktatur, og møter som sådan sin voldelige skjebne. Men som Aslan skriver, «i motsetning til de andre messiasene skulle denne ikke komme til å bli glemt».
Aslan gjør kanskje ikke noen nye oppdagelser underveis, men han samler tilgjengelig kunnskap og kombinerer den med en spenstig fortolkning av de velkjente begivenhetene.