TEATER: Verden er en scene, og Rosalind (Kjersti Tveterås) vet meget vel at kjærligheten kan være kun et spill. Flyktig, ubestandig, påtatt. Når Orlando (spilt av Jonas Strand Gravli premierekvelden, han alternerer med Herbert Nordrum) erklærer sin forelskelse, setter hun ham på prøve.
Hvor
Regi
Forkledd som (den nokså ubehøvlede) unggutten Ganymedes vil hun forsikre seg om at det vil vare.
Rosalind har mistet trygghet før. Hun og kusinen Celia (Mariann Hole, som alternerer med Stine Mari Fyrileiv) har flyktet ut i Ardenskogen etter at Rosalind, som hennes far (Finn Schau) før henne, ble forvist av hertug Frederick (Fridtjov Såheim).
Dette får være hendelsesreferat nok, skjønt mangt og mye mer skjer, i Shakespeares identitets-kjønnsforvirring-og-kjærlighets-komedie. Både fra Shakespeares hånd og i Reibo-regi er «Som dere vil» et overdådig publikumsfrieri med et vell av vrier og vendinger.
Persongalleriet er stort og kan bli uoversiktlig, men Reibo har gikk hver av skikkelsene så klare individuelle særpreg at det ikke er en risiko denne gang. Typekomikken er betydelig, samspillet presist turnert.
Kjersti Tveterås' Ganymedes er en humørfylt parodi på guttaktig bravur, og Gravlis mangfoldige reaksjoner er treffsikkert timet.
Festlige taktskifter gis gjennom Mads Ousdals selvhøytidelige melankoliker Jacques, Olav Waastads valpaktig kjærlighetssyke Silvius og Øystein Røgers hasjharmoniske Amiens.
At det finnes andre måter å tilnærme seg kjærligheten enn den Rosalind velger, gjøres tydelig gjennom bråforelskede Celia og Oliver (Mattis Herman Nyquist).
Øyvind Bergs gjendiktning er ny, muntlig flytende og med veloverveide nyanser. Sigrid Strøm Reibo og hennes dramaturg Njål Helge Mjøs har lagt inn noen ekstra krumspring i den, med økt komisk effekt.
Også musikalsk er universet utvidet, med nye, spesialskrevne sanger av Bertine Zetlitz, som sammen med de Shakespeare-forkledde musikerne Andreas Bratlie og Jonas Lie Theis, også opptrer live.
Zetlitz, i stadig nye antrekk og med stadig nye parykker, har rollen som ekteskapsguden Hymen, og hennes ytre omskiftelighet hinter både om forelskelsens omskiftelighet og om kjærlighetens mange former.
«Som dere vil» feirer i det hele tatt omskifteligheten, menneskets sammensatte sider og utprøvingskunsten.
I Shakespeares hus er der mange rom. I Katrin Nottrodts boks-scenografi har hoffet det samme. Det er formet som en forundringspakke av ti bokser der innholdet avdekkes i tur og orden. Samtidig er hver boks trang, som handlingsrommet ved hoffet. Ardenskogen er åpen, fri og fleksibel, med vegetasjonen samlet i en kube der hver kan være (stort sett) alene med sin elskede.