FILM: Det er egentlig betegnende at den ellers smarte grøsseren «It Comes At Night» har en unøyaktighet allerede i tittelen. Det som potensielt kommer og tar deg, kan nemlig dukke opp døgnet rundt. En pest med klare likhetstrekk med svartedauden har nemlig kastet seg over menneskeheten igjen, eller nærmere bestemt den amerikanske befolkningen anno 2017. Men dette er en pandemihistorie uten frenetiske nyhetssendinger og helikopterskutte scener av masseflukt.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
«It Comes At Night» er intim som et kammerspill, i det som antakelig gjenspeiler hvordan det antakelig blir når infrastrukturen bryter sammen og alle andre kan være farlige smittebærere: Verden krymper drastisk, ned til de basale behovene, de nærmeste menneskene. Alle andre må du nærme deg med varsomhet, de kan ta livet av deg, men de kan også duge til en handel eller et usentimentalt samarbeid om sikkerhet. Det er en god idé, kompromissløst tenkt og reflektert i gjennomføringen. Enn så lenge.
I sentrum står tenåringen Travis (Kelvin Harrison jr.) og foreldrene hans (Carmen Ejogo og Joel Edgerton), som må vise seg fra sin mest brutale side med sønnen som vitne. Ansiktene deres ser ut som om noe gjør vondt, hele tiden. Empati og overlevelsesinstinkt slåss med hverandre når de møter en annen ung familie. Og en tenåringsgutt har erotiske lengsler også i en postapokalyptisk verden, som nå er enda vanskeligere å finne utløp for enn før. Alt dette er indirekte og følsomt formidlet.
«It Comes At Night» har blitt møtt med flerstemt hyllest fra kritikere i USA. Denne anmelder synes imidlertid at retningssansen i filmen svekkes underveis. Det er i det hele tatt snakk om en situasjon der det er vanskelig å vite hvor man skal gå og hva man kan planlegge for, noe den siste akten bærer litt for sterkt preg av. Det uunngåelige spørsmålet om hva det er man egentlig overlever for stilles, om enn uuttalt, hele tiden – på godt og vondt.