Original vri på zombie-sjangeren: «The girl with all the gifts» er rett og slett uhyggelig

Filmen starter som et mysterium, fortsetter som en actionfylt overlevelseshistorie og avslutter med en filosofering over menneskehetens plass i økosystemet.

The Girl with all the Gifts er basert på en populær roman av M.R. Carey. Filmen starter i mørket nede på en militærbase hvor unge Melanie (Sennia Nanua) holdes som fange. Det beste hun vet, er når læreren, Miss Justineau (Gemma Arterton), forteller henne historier.

Men hvorfor er alle så redd henne? Uten å avsløre for mye, kommer det tidlig frem at Melanie ikke er helt som oss andre.



Nifs uhygge

På film startet zombie-sjangeren med White Zombie i 1932. I 1968 skapte George Romero den legendariske Night of the Living Dead. Hjernedøde vesener som jafser i seg menneskekjøtt er først og fremst morbid og ekkelt. Med den populære TV-serien The Walking Deads fråtsing i ubehag, gikk zombiene fra kultfenomen til mainstream.

Hva er jeg, og hva er du, spør Melanie i «The Girl with all the Gifts»

The Girl with all the Gifts inneholder også blod og gørr, men det er ikke der den er best. Filmen makter å være både overraskende, mystisk og spennende. Den er rett og slett uhyggelig.

Ubehaget tar du med deg lenge etter at filmen er slutt. Scenene i London, hvor det blant forfall og ruiner vokser grønt gress og frodig skog, er stemningsfulle. I all sin krypende gru har det sjeldent vært skapt et mer styggvakkert undergangsscenario. Det er like nifst som da Cillian Murphy løp rundt i et øde London i 28 Days Later (2002).



Cristobal Tapia de Veers klaustrofobiske og suggererende musikk påkaller nærmest apokalypsen. Filmen tar sjangeren et originalt skritt videre og stiller spørsmål ved menneskets plass på jorden.

Forblir et mysterium
Sennia Nanua og Glenn Close venter på verdens undergang.

Melanie er en gåte. Forbløffende menneskelig i en scene og blodtørstig monster i den andre.

Det jeg savner i filmen, er en dypere beskrivelse av forholdet mellom Melanie og Miss Justineau som gjør boken så gripende. I filmen spilles de andre karakterene ut på sidelinjen.

En skuespiller får det til å gnistre. Glenn Close som forskeren veksler elegant mellom avsky, kynisme og fascinasjon.

Colm McCarthy har laget en smart vri på zombie-sjangeren. Filmen er skummel, fascinerende og tankevekkende.