For mye spying og oppkast i en film kan lett bli teit og ekkelt! I Gilberts grusomme hevn greier de heldigvis balansen mellom god humor og rent fysisk ubehag.
Det er ikke greit å være Gilbert (Simon Hobbel Rosendahl). Han er nemlig ekstremt allergisk mot egg. Han trenger ikke engang å spise egg for å ende opp med skikkelig monstertryne. Det er jo ikke bare enkelt når man er 11 år og har lyst å være en av gjengen.
Selv om filmen er full av morsomme opptrinn, ligger det et alvorlig tema om mobbing og behovet for å passe inn i bunnen.
Da familien må flytte, ser Gilbert sjansen til å kvitte seg med kallenavnet Spybert. Det viser seg å være enklere sagt enn gjort, da nabojenta Line (Hannah Dybvand) er kjempesøt og elsker hjemmebakst med egg.
Situasjonen blir ikke bedre da tante Doris (Gisken Armand) kommer for å passe Gilbert en uke før jul. Dette er virkelig tanten fra helvete. Hun er faktisk en ordentlig drage.
Dette kunne lett blitt både karikert og slitsomt, men takket være Armands herlige overspill fungerer det fint. Armand er søt og uskyldig i et øyeblikk og en skikkelig furie av en heks i det neste. Det må vel kunne sies at Doris har lettere sosiopatiske trekk. Gilbert skjønner i alle fall raskt at her er det fare på ferde.
Gilberts grusomme hevn er langfilmdebuten til Hanne Larsen. Historien er basert på romanen Eggg av Stein Erik Lunde. Larsen viser at hun er en dyktig instruktør som får mye ut av sine veldig sjarmerende unge skuespillere. Her er det lite overspill og fin dialogflyt.
Resultatet er en fornøyelig barnefilm med en god blanding av både humor og litt alvor.