Sist vi så Bridget Jones (Renée Zellweger) var i 2004. I 2016 er hun blitt 43 år, har en god jobb, og jammen er hun ikke blitt slank også.
Det hun ikke har er mann og barn, og det må man jo ha skal man kunne kalle seg lykkelig.
Romantiske komedier selger rosa drømmer om evig lykke. Det er en del av pakken. Det betyr ikke at du som filmskaper bør ignorere signalene du sender ut. Dette er en film som kommer til å bli sett av et stort, kvinnelig publikum.
Karakteren Bridget Jones var en forfriskende figur. Hun ble en heltinne nettopp fordi hun ikke passet inn i samfunnets stereotypiske syn på hvordan kvinner skal oppføre seg. Hun endte opp med drømmeprinsen selv om hun ikke var perfekt.
Det er kanskje ufrivillig, men Bridget Jones' baby ender opp med å stigmatisere kvinner som tar andre valg. Det er veldig synd. Dermed presenterer den tredje filmen et mer reaksjonært kvinnesyn enn de to forrige.
Filmens andre problem er at den er politisk korrekt og vil gjøre alle til lags. Det lille som er av humor er banal, kjedelig og uten brodd.
Et godt eksempel er scenen på svangerskapskurset hvor Bridget har med seg begge de potensielle fedrene; Mark (Colin Firth) og Jack (Patrick Dempsey). Instruktøren tar det som en selvfølge at de er et homofilt par med surrogatmor. Det er ment å være morsomt, men det blir bare krampaktig. Dessuten er plottet med de to potensielle fedrene uoriginalt.
Et tredje element, som er helt essensielt i en romantisk komedie, er kjemi. Den er helt fraværende mellom Zellweger og Dempsey. Heldigvis greier Zellweger og Firth å vekke til live noe av stemningen fra de to første filmene.
Mot slutten får vi et nostalgisk tilbakeblikk fra de forrige filmene. Da blir det tydelig at kanskje det største problemet er Zellweger selv.
Bridget Jones-karakteren er blitt for perfekt. Da forsvinner det elskelige preget som gjorde at vi alle kunne identifisere oss med henne. Hun går riktignok på trynet i denne filmen også, men sjarmen er borte. Hun er, i likhet med de fleste romantiske heltinner, blitt et uoppnåelig ideal.
Bridget Jones' baby er rett og slett lett glemt. Det går fortsatt an å drømme seg bort i Bridget Jones’ verden, men komedier som denne går det tretten på dusinet av.