«Gråtass gir gass»: Grå tass på tomgang

90.000 kjøpte kinobillett for å se Gråtass på kino i vinter. Allerede nå kommer en ny film om traktoren.

Når en filmprodusent lager tre barnefilmer om samme traktor i løpet av ett år, kan man kanskje forvente at de får et slags samlebåndspreg.

Men produsenten Cinenord Kidstory lykkes ikke engang med dét. Deres andre film om Gråtass er mye dårligere enn den første filmen, som gikk på kino i vinter. Det er flere grunner til det:

1. Filmen mangler en hovedperson. Filmskaperne har så lite tro på Gråtass som helt, at de i denne filmen tryller ham inn i et slags koma og lar ham gjenoppstå som bil. Det kunne vært en gøyal idé. I superheltfilmer skifter figurene identitet hele tiden, men Gråtass får ingen superkrefter eller ny personlighet. Han blir riktignok mer sutrete som bil, så han kunne byttet navn til Gråtrass. Ellers er Gråtass så lite med at han bare spiller en birolle i sin egen film.

2. Gråtass er stiv og kjedelig, både som traktor og bil. Han kan ikke snakke og har lite mimikk. Filmprodusentene burde brukt mer penger på spesialeffekter for å puste skikkelig liv i figuren. Nå er Gråtass så sjarmløs at han ikke når Pelle Politibil til felgen engang.

3. Filmen er rotete fortalt. Kjenner man ikke Gråtass-universet fra før, tar det for lang tid å komme inn i det.

4. Dyreelskere vil føle seg snytt. Handlingen foregår på en bondegård, men vi får nesten ikke se dyr. Har slaktebilen vært der?

5. Filmen er for lang og langsom. Målgruppen er de yngste barna. Da er det optimistisk å lage en film som ruller av gårde på lavgir og som i tillegg er 10-15 minutter lengre enn andre barnefilmer.

6. Kinofilmen ser ut som en glatt og billig TV-film. Handlingen skal foregå i Norge, men omgivelsene ser ikke norske ut. Filmen er spilt inn i filmlavkostlandet Irland, men det er ikke brukt mange euro på å skape en estetikk som forsvarer at dette er blitt en kinofilm.

Gråtass er blitt racerbil, men det hjelper lite

7. Det er lite å le av. Repeterende slapstick-humor og resirkulering av vitser man har lest før i Donald, etterlater et inntrykk av et manusteam med idétørke .

8. Historien er flat som et punktet traktordekk. Verken figurene eller historien har dybde.

9. Billøpet, som kunne blitt et høydepunkt i filmen, kommer for sent, varer for kort og blir aldri spennende.

10. Er det ingenting positivt i denne filmen? Jo, musikken som er skrevet av Lars Kilevold, gir filmen et lite løft som den sårt trenger. Men det er kanskje på tide å parkere Gråtass for godt?