En bil suser gjennom en liten collegeby. Over lydanlegget spilles My Sharona med The Knack på full guffe. Ved rattet sitter Jake (Blake Jenner) på vei til sitt første år på college.
Jake var stjernen på baseball-laget på high school. Med stipendet i kofferten blir han introdusert for sine andre lagspillere og samboere. Det som følger er fire dager og fire fester.
Denne filmen har vært omtalt som den åndelige oppfølgeren til Dazed and Confused fra 1993. Vi skal til Richard Linklaters univers, hvor et strengt fortalt handlingsforløp med en klart definert intrige overhodet ikke er poenget. Du kan faktisk si det er ikke-eksisterende.
Linklater er, og har alltid vært, opptatt av forholdet mellom mennesker. Fra kjærestepar i Før soloppgang (1995) til familieforhold iBoyhood(2014).
Her handler det om gruppedynamikken mellom en gjent vidt forskjellige unge menn. Fra Willoughbys (Wyatt Russell) lange doptaler om rockens fortreffeligheter til Finns (Glen Powell) filosofiske utredninger om damer og sex.
Tidskoloritten i Everybody wants some!! er satt til 1980. Det var lenge før Aids ødela uskyldig sex og Ronald Reagan kom til makten. I Linklaters øyne er dette uskyldighetens tid.
Først og fremst er filmen et herlig tegnet portrett av guttegjengen, som ikke er venner, men som tilfeldigvis skal spille på samme baseballag. Det er unge menn som må lære hverandre å kjenne, om gryende vennskap og dyptliggende konkurranseinstinkt.
Den beste måten å bli kjent på er selvsagt å feste. Sånn sett går denne filmen inn i undersjangeren college-komedier som strekker seg fra National Lampoon’s Animal House (1978) til American Pie (1999). Heldigvis styrer Linklater unna all idiotisk og plump sexhumor. Han er mer sofistikert enn som så.
Det er forfriskende å se en film hvor ungdommelige hormoner og livsanskuelse tas på alvor. Det er også fascinerende å se hvordan regissøren greier å inkludere en rekke av de klassiske festscenene uten å redusere dem til flåsete dumheter og grisete sexvitser.
For at denne typen filmer skal fungere, må du ha gode skuespillere. Det blir nesten urettferdig å trekke frem enkeltnavn her, for alle spiller glitrende. Likevel er det Blake Jenner, som ligner på en ung Matt Dillon, som er den bærende kraften i filmen med sin ungdommelige naivitet og nysgjerrighet.
Kanskje har Linklater laget en film som er mer egnet for dem som var 18 år på 80-tallet, enn dagens ungdom. Selv om temaene er universelle, er dette en film som spiller på nostalgi og tilbakeblikk.
Liker du Linklaters filmer, vil Everybody wants some!! oppleves som en oppløftende og smart komedie slik bare han kan lage dem.