Fortellingen om Robinson Crusoe får en ny vri i regissørene Ben Strassen og Vincent Kesteloots kapable hender.
Daniel Defoes kjente roman fra 1719 handler om en ung mann som strander på en øde øy. Her møter han Fredag, som ser på Robinson som sin frelser. På overflaten er det en overlevelsesroman, men under er det en kritikk av samfunnsstrukturer og slaveri.
Filmen har samme utgangspunkt som romanen, men den mangler helt brodd. Den er først og fremst et søtt eventyr, som kan være en fin introduksjon til romanen for de minste. Filmen tar seg dog en hel del kunstneriske friheter.
Fredag er erstattet med en papegøye han kaller Tirsdag. Øyen bærer ikke spor av kannibaler, men er befolket av en gjeng morsomme krabater fra dyreverdenen. Blant annet en skeptiske fugl, et pinnsvin og en senil geitebukk.
De infame skipskattene, som også strander på øya, er filmens største stjerner. De er en forfriskende motvekt til et internett dominert av søte og skrullete kattevideoer.
For disse er alt annet enn søte. De er herlig ondskapsfulle og sleske og sørger for utrolig mye ugagn. Definitivt filmens mest underholdende element.
Robinson Crusoe er et uskyldig eventyr fullt av morsomme innslag og masse slapstickhumor. Det er underholdende for både for voksne og barn, og det blir aldri anmassende eller slitsom.
Filmen byr også på flotte 3D-effekter. Fugler, ananaser og katter kommer mot deg i høyt tempo. Det er hakket før du tar deg i å ville skyve dem unna. Denne filmen viser hvor utrolig effektivt 3D kan være når det gjøres riktig. Effektene sliter ikke på øynene, men er bare med på å gjøre historien enda mer underholdende.
Så får vi heller leve med at historien har kvittet seg med originalens brodd. Vi sitter igjen med en helt ufarlig, men søt film som vil appellere til de minste kinogjengerne.