(Anmeldelsen avslører ikke mer av handlingen enn du ser i filmens trailer.)
Men dersom du nå tenker: Orker, hva er det? Da kan jeg si med en gang at du mest sannsynlig ikke kommer til å like W*arcraft.* Her er vi dypt inne i eventyrfilmens digitale univers, fult av orker, dverger, magi og eksotiske flygedyr.
Warcraft: The Beginning er basert på den mytologiske eventyrverdenen skapt av spillprodusenten Blizzard. World of Warcraft har lenge vært verdens største MMORPG, eller multiplayer online role-playing game. Selv om de har tapt markedsandeler, er det fortsatt populært.Du kan si at Wa*rcraft e*r en 4'er for dem som ikke kjenner spillene. For meg, som har blitt slått ut av monstrene i Karazhan flere ganger enn jeg liker å innrømme, er det en klar 5'er.
Å basere en film på et spill, blir ikke alltid vellykket. BloodRayne (2006), og Max Payne (2008) er eksempler på hvordan det ikke skal gjøres. Heldigvis er Warcraft langt unna bunnivå. Den er heller en av de bedre. Filmen fortelles i en forbausende usentimental tone, og den er nedtonet i sin eventyrlige heroisme.
Der hvor Ringenes herre baserer seg på det episke eventyret, er Warcraft mye nærmere en ren actionbasert krigsfilm, som tilfeldigvis er satt i en eventyrverden.
Regissør Duncan Jones, som tidligere har lagd den kritikerroste Moon (2009), har lagd en flott krigsfilm som både gamle spillere og nye fans kan ha glede av – dog på forskjellig måte.
Jeg har selv tilbrakt mange timer med å transformere monstre om til sauer i World of Warcraft. Filmen er full av detaljer og nerdete humor som gamle spillere kommer til å elske. Det er nok en viss fare for at alle de detaljene kommer til å fremstå som teite for en som ikke er spiller. Det som for en kan oppfattes som litt kitschy dialog, fremstår for en spiller som en hommage til opphavet.
Likevel tror jeg at Warcraft også kan glede mange filmentusiaster som setter pris på et godt fortalt og tullete eventyr.
Ser du bort fra all staffasjen, ligger det i bunn en solid actionfilm. Handlingen er enkel, og handler om den eviggyldige kampen mellom det gode og det onde.
Det starter med at orkene invaderer menneskenes fredelige verden, Azeroth. Orkene blir kontrollert av felmagi og den onde Gul'dan. Menneskene ber Vokteren Medivh (Ben Foster) i Karazhan om hjelp.
Warcraft er først og fremst action, krig og slåssing fra første sekund. Historien er stramt fortalt, dveler ikke ved det sentimentale. Det går fra det ene slaget til det andre, og det er ikke slutt før felmagien har lagt sitt grønne støv over den mørke portalen for denne gang.
Detaljene i filmens bruk av dataanimerte effekter er imponerende. Idet horder med orker kommer mot deg, ser du at hver og en av dem er animert med personlige detaljer. Effektene er så gode og troverdige at det er lett å leve seg inn i denne fargerike verdenen. De har greid å bringe det magiske i Azeroth til live.
Det er ikke tvil om at dette er en film hvor det er effektene som dominerer. Skuespillerne havner i andre rekke. I et dataspill har karakterene ofte en tendens til å være endimensjonale. Regissør Jones har greid å skape noen spennende karakterer som fremstår som levende mennesker.
Anduin Lothar, som spilles av Travis Fimmel kjent fra TV-serien Vikings, er en nyansert helt og et interessant bekjentskap. Det samme er Garona (Paula Patton), som er filmens eneste kvinnelige heltinne. Warcraft-universet er full av spennende heltinner, så at resten av filmen er befolket av menn, er en svakhet.
Å være kjent med spillenes mytologi, gir denne filmen en ekstra dimensjon. Den er full av hyllester og nerdete detaljer som gjør den morsom og utrolig underholdende.
Du kan også helt fint se den som en ren actionfilm med klare elementer fra krigsfilmen satt i en eventyrverden. Underveis kommer du kanskje til å lure på hvorfor naboen sitter og humrer.