«Spider-Man: Homecoming:» Sjarmerende og småmorsom

Med stor makt følger et stort ansvar. I denne sjarmerende ungdomsfilmen kan vi lett omskrive utsagnet til med stor makt følger kaos og ødeleggelser.

Peter Parker (Tom Holland) er en beskjeden og nerdete tenåring som tilfeldigvis også har superkrefter og slenger seg lett fra hustak til hustak. Han er også en typisk tenåring som helt mangler evnen til å tenke konsekvens. Det kan lett føre til farlige situasjoner når man er superhelt in spe.

Tom Holland er et funn

Regissør Jon Watts har fanget sjelen til den unge superhelten. Spider-Man er kjapp i replikken, morsom og akkurat passe kjepphøy. Tom Holland er et funn i rollen med gutteaktig sjarm og et uttrykksfullt ansikt. Han sørger alene for at filmen får en lun og god humor mellom alle de eksplosive og høytflyvende actionsekvensene.

Michael Keaton som Vulture

En annen genial casting er Michael Keaton i rollen som Adrian Toomes eller Vulture. Her er det mange morsomme referanser til den satiriske komedien Birdman, hvor Keaton spilte en fallert skuespiller kjent for å spille en superhelt med vinger. Keaton har også tolket Batman, og ser du godt etter, ser du et lite nerdete vink til DCs superhelt også.

Interne referanser
Spider-Man i aksjon

Alle de interne referansene til Marvels Avenger-univers er veldig morsomt for de av fansen som kjenner universet veldig godt. For andre kan noe av filmens humor bli vel intern og oppleves som ekskluderende.

Det er jammen ikke lett å ha 100 % kontroll på Marvel-universet. I de første Spiderman-filmene med Tobey Maguire og de senere filmene med Andrew Garfield, ble det ikke referert til Avengers-universet. Årsaken har sikkert med rettigheter å gjøre. Den siste inkarnasjonen av Peter Parker dukker opp i The Avengers: Civil War, og dermed fører denne filmen oss rett inn i det omfattende og komplekse universet. Med Iron Man (Robert Downey Jr.) som mentor er det kanskje ikke rart at det går riktig så galt med vår unge superhelt.

På mange måter fremstår Spider-Man som en yngre og mer uskyldsren utgave av den kyniske Deadpool. De deler den samme skarpe humoren, men der hvor Deadpool er hypervoldelig med 18 årsgrense, er Spider-Man ungdomsversjonen.

Med unntak av for mange repetisjoner og for langdryge actionsekvenser med endeløs flyving, er den nye inkarnasjonen av Spider-Man både sjarmerende, morsom og underholdende.