Alexandre Heboyan og Benoît Philippon lagde filmen om månevokteren Milo i 2014. Det har med andre ord tatt en god stund før denne vakre animasjonsfilmen har fått kinodistribusjon i Norge. Nå er den endelig her, og har du små barn, bør du definitivt gå og se den.
Hvorfor? Jo, Milo – Månens vokter er et sjarmerende, originalt og friskt eventyr for både barn og voksne.
I en magisk verden befolket av rare og magiske vesener handler det om balansen mellom sol og måne, mellom lys og mørke, mellom dag og natt.
Den rampete faunen Milo blir utvalgt mot sin vilje til å bli månenes nye vokter. Å si at han er klar for oppgaven, ville være en stor overdrivelse. På sin første dag på jobben greier Milo å miste månen! Som om ikke det var ille nok greier en slem underjordisk demon å lure Solar, solens vokter, ut på ville veier, og plutselig er også solen forsvunnet.
Dette danner utgangspunktet for en fargerik og spennende reise hvor uvenner må samarbeide for å gjenskape balansen i naturen. Filmen har en klar moral, men pekefinger-moraliserende blir den heldigvis aldri.
Filmen er basert på en idé av regissøren Benoît Philippon. Det fantastisk rike universet hvor dag og natt voktes over av supre – og ikke fullt så supre – helter, slik at resten av oss kan leve i fred og harmoni er nydelig skildret.
Et godt eventyr trenger ondskap for å skape driv og spenning i historien. Den onde demonen som lurer i underverdenen, er akkurat passe slem og skummel. I noen scener kan nok demonen være litt vel nifs for de aller minste.
Ved siden av å by på en original idé, er filmen også veldig flott og fargerikt animert. Animasjonen er full av eksentriske skapninger, og du ser at animatørene har lagt ned mange arbeidstimer på å skape en magisk og unik verden. Spesielt er Milo bare utrolig søt og morsom. Han er en god kontrast til den arrogante og oppblåste Solar.
Milo – Månens vokter er en aldri så liten overraskende filmgave til alle som er glad i et godt eventyr. Den er fortryllende, fantasifull, morsom og engasjerende.