At The boss baby er en slags parodi på president Donald Trump som en bortskjemt drittunge trenger du ikke være Einstein for å skjønne. Det er overtydelig fra første scene. At handlingen er komplett idiotisk og at filmen knapt har en vits som fungerer, er mye verre.
Hvordan skal man forklare det dumme plottet? Tim er syv år og vant til å få full oppmerksomhet og service av sine foreldre. En dag dukker det opp en liten baby. Denne babyen er fullt påkledd i dress og slips. Han er ikke akkurat som vanlige babyer.
Boss baby er nemlig på et hemmelig oppdrag. Noen har planer om å utkonkurrere babyers popularitet på søthetsskalaen. Skurkens verdensherredømme skal vinnes ved hjelp av søte hunder.
Det første spørsmålet blir jo hva filmskaperne har imot hundehvalper? Det andre er hva i all vide verden er moralen i denne filmen? At babyer er kjempesøte er noe de fleste kan være enig om, men trenger vi en hel film for å bevise det? Vi trenger heller ikke en barnefilm som forteller oss at det verden trenger er flere søte babyer.
Nå er det ikke slik at alle filmer trenger å ha en moralsk historie, de kan saktens bli bedre hvis de ikke har en påklistret god moral. Denne filmens babyhysteri, og idyllisering av det perfekte familieliv, blir en smule klamt.
Nå skal det sies at filmens målgruppe får nok å le av i løpet av The boss baby. Det blir nok foreldrene som kommer til å sitte og gruble over det som skurrer. Filmen er både fargerik og fartsfylt. Det skorter ikke på småmorsomme påfunn og halsbrekkende og actionfylte slapstick-scener.
Selv om animasjonen er søt og fargerik, er den ikke spesielt original. Etter en stund har du fått nok av de Margaret Keane-inspirerte store øynene som i noen scener tar hele skjermen. I stedet for å være sjarmerende, blir de raskt bare irriterende.
Vitsene er heller ikke spesielt morsomme. Etter en drøss med forsøk på morsomheter som «kjeks er for tapere», blir det fort kjedelig. The boss baby har et par fartsrike scener, men det er dessverre en film som ikke greier å få i gang lattermusklene og som heller ikke appellerer til følelsene.