Oskars Amerika er en av de fineste barnefilmene denne anmelderen har sett på lenge. Den behandler alvorlige temaer med omhu og humor.
Regissør Torfinn Iversen har bygd videre på sin egen kortfilm Levis hest fra 2011. Filmen er bygget på en original historie, og tar opp temaer som ensomhet, utenforskap og ustabile voksne.
Oskar (Odin Eikre) fyller 10 år, men har ikke invitert noen i sin egen bursdag. Han elsker moren sin, Isabel (Marie Blokhus), men blir stadig mer klar over at han er den voksne i forholdet. Isabel fester og drikker. Det topper seg da han en morgen finner henne fordrukken utenfor inngangsdøren.
Oskar drømmer seg bort fra virkeligheten og lengter etter livet på prærien. Westernhelten og den ensomme cowboyen er idealet. Den tøffe, heltemodige, lojale og frihetssøkende helten som takler alle vanskeligheter fra toppen av hesteryggen. Det er bare synd at livet ikke er like enkelt.
Oskar sendes på sommerferie til den strenge bestefar Helmer, spilt av Bjørn Sundquist, som leverer nok et finstemt portrett. Her får Oskar tak over hodet, mat i magen, men ingen emosjonell trøst. En dag møter han den voksne Levi (Jørgen Langhelle), som mentalt er en enkel sjel, samt Levis beste venn: En nærsynt, liten hvit hest.
Oskar er omringet av voksne som enten ikke greier å ta ansvar eller ikke makter å gi ham følelsesmessig trygghet. Han er et barn som går for lut og kaldt vann. Øvrigheten, representert ved politiet, fremstår som krefter som truer Oskars tilværelse.
Selv om temaene i filmen er alvorlige, er de fortalt med glimt i øye og mye humor. Mange scener er ispedd absurde og gode innslag, som da Levi har laget briller til Hesten.
Regissør Iversen skildrer også vennskapet mellom Oskar og Levi med kløkt. Vennskap mellom en voksen og et barn kan lett bli feiltolket, men her er det bare fint. Det er de to outsiderne mot verden. Iversen har tegnet et varmt portrett av et vennskap mellom to umake personer.
Iversen ruller opp sin historie i et rolig tempo. Han forhaster seg ikke, men filmen drar deg likevel raskt inn i sitt univers. Det er lett å bli revet med av Oskars drømmer og lengsler.
Jørgen Langhelle er god som Levi, men det er Odin Eikre som er filmens stjerne. En skulle ikke tro det er debutfilmen hans. Han har en varm og fin utstråling samtidig som han får frem Oskars sårhet i en verden han ikke alltid forstår. Kjemien mellom de to er veldig god. Sammen med den lille, rare hesten er de filmens samlende, lune humorelement.
Det er også morsomt å se en barnefilm som har en åpen slutt man kan tolke fritt. Her er det ingen påtvungen og klein god moral. Det er modig i en verden hvor det meste kommer med en fasit.
Oskars Amerika er en flott familiefilm og en ekte feelgood-film om alvorlige temaer.