Leser du det som står på pilleesken legen din har skrevet ut til deg? Mange av oss svarer nok nei på det spørsmålet. Vi stoler på at legene vet at medisinen de skriver ut resept på er trygg. Hva om virkeligheten er en helt annen?
I 2005 dør Anniken Holes søster, Renate, bare 35 år gammel. Hun var diagnostisert med schizofreni og gikk på en cocktail av antipsykotisk medisin. Dødsårsaken var ukjent. Ingen, heller ikke psykiateren hennes, visste at en aldri så liten bivirkning kunne være ventrikulær takykardi/fibrillasjon eller plutselig død på godt norsk.
Det ble starten på en jakt på hvem som kan stilles til ansvar. Hvem er det egentlig som har kontroll på den farmasøytiske bransjen, en av verdens største industrier? Styrer pengene alt? Kan medisiner slippes ut på markedet før man vet at de er trygge? Er vi mennesker forsøkskaniner?
Hoel tar fatt i store spørsmål. Utgangspunktet for filmen er både nært og personlig, men resultatet er en film som angår oss alle. Gjør legemiddelindustrien oss sykere enn vi egentlig er? Dikter de opp diagnoser på følelser og reaksjoner som i bunn og grunn er det som gjør oss menneskelig?
Temaet er kontroversielt, og det er nok ikke overraskende at Hoel ikke fikk personer fra de store selskapene som Pfizer, Eli Lilly og AstraZeneca i tale. De forblir tause gjennom filmen. Det er en journalistisk svakhet, og Hoels fremstilling kan kritiseres for å være ensidig.
Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene.
Hoel går også langt i å påstå at ideen om at årsaken til alvorlig depresjon skyldes kjemisk ubalanse, ikke har vitenskapelig hold. Det er denne tanken som ligger til grunn for de fleste medikamentene som er på markedet i dag.
Hvorvidt Hoel har rett i alle sine påstander, må du gjøre deg opp din egen mening om. At Dødsårsak: ukjent er en utrolig spennende og fascinerende film, er uansett sikkert.
Hoel tar i bruk tradisjonelle metoder for den gravende dokumentarfilmen. Hun bruker skjult kamera, forskningsrapporter, konfronterende intervjuer, tilbakeblikk og noen drømmende rekonstruksjoner. Historien, som starter i det nære, omhandler til slutt et globalt fenomen.
Hun bygger opp filmen som et intrikat puslespill, og den er like spennende som en god thriller. Som publikum blir du dratt inn i en kynisk verden hvor det står milliarder på spill, og et menneskeliv og en enkeltskjebne ikke betyr noe som helst.
Dødsårsak: ukjent er en konfronterende, sterk, viktig og etterforskende dokumentar som bør være en øyeåpner for både pasienter, pårørende, leger og politikere.