Ved siden av at mutantene i Marvels X-Men univers er sterke, overmenneskelige og utstyrt med superkrefter, har det alltid ligget en grunnleggende, alvorlig tone i bunnen. Det er oss normale mot de unormale. Det er oss vanlige mot de farlige og fremmede. Det er oss mot dem i en splittet verden.
Nå er ikke Logan en politisk film, men å trekke paralleller til Trump-regjeringens behandling av alle menneskene de mener ikke passer inn i USA, er likevel skremmende aktuelt.
Året er 2029, og det universet vi møter er et helt annet enn det vi har sett i de tidligere X-Men-filmene. Logan (Hugh Jackman) har fortsatt kreftene sine, men han regenererer ikke så hurtig som før. Et sted ute i ørkenen tar han hånd om en enda eldre og skral professor Xavier (Patrick Stewart) De fleste mutantene er utryddet.
Tiden har ikke fart pent med våre helter. Her er alderdommen vond og smertefull, og verden er rå og brutal. Det er duket for en superheltfilm av et helt annet kaliber enn vi har sett tidligere.
Logan har få spektakulære actionscener med masse eksplosjoner. Volden er ikke glorifisert eller pyntet på. Den er hensynsløs, primitiv og grusom, men en essensiell del av historien og karakterene som formidles.
James Mangolds film handler ikke først og fremst om Wolverine, superhelten med de skarpe klørne. Den handler om konsekvensene av volden og raseriet som mannen og mennesket Logan må leve med. For til syvende og sist er vold ødeleggende og destruktiv – selv for superhelter.
I form er Logan mer en road movie enn en ren actionfilm. De kjører gjennom det klassiske amerikanske landskapet, som her ikke er vakkert, men skremmende, øde og truende. Det er et landskap vi har sett i mange westernfilmer og referansene til Shane (1953) er klare. Shane var idealistisk og lojal, et ideal som er umulig for en akk, så menneskelig superhelt å leve opp til.
Logan er både gripende og sterk og bæres av noen fantastiske rolleprestasjoner. Hugh Jackman har sjelden vært så sårbar og menneskelig som han er her.
Dafne Keen, som spiller Laura, sier knapt et ord gjennom hele filmen. Med så uttrykksfulle øyne og ansikt trenger hun ikke det. Du vet nøyaktig hva hun mener. Det er en fabelaktig filmdebut.
Hvis du er av den oppfatningen at superheltfilmer kun er tull og tøys, kan kanskje Logan få deg til å endre mening. Den er rørende, sterk, spennende og skremmende relevant.