Det er lett å få assosiasjoner til filmen Da Vinci-koden (2006) når man ser Trio-filmen. Den starter mørkt og mystisk i en katolsk kirke der sortkledde munker overfalles av en maskert kunsttyv.
Raskt blir det opp til tre tenåringsdetektiver fra Skjåk i Oppland å knekke kodene som kan løse mysteriet om hvor Olav den helliges sølvskrin ligger begravd.
Skatten voktes av et hemmelig brorskap, og kjæresteparet Nora og Simen flyr høyt og lavt på jakt etter ledetråder som skal føre dem til den. Tredjemann Lars sitter i rullestol og er en racer på dagsaktuelle ferdigheter som hacking og drone-overvåkning.
Mange kjenner hovedpersonene fra før. De dukket først opp i den populære og veldig gode tv-serien Trio, som ble vist på NRK Super i 2014-2016.
Voksne vil aldri være i tvil om at denne sjangerfilmen ender godt, men for det yngste publikummet er filmen trolig mer enn nok skummel. Detektivene går blant annet inn i mørke grotter, der det vrimler av både edderkopper og skjulte feller.
For det yngste publikummet er filmen trolig mer enn nok skummel.
Innimellom kodeknekkingen sliter detektivene med jordnære tenåringsproblemer som sjalusi og dårlig selvbilde. Men her er fortellingen skuffende overflatisk og går ikke nok i dybden på problemene deres til at det engasjerer.
Filmen skjemmes også tidvis av stivt skuespill og noen logiske brister. Når detektivene er i Trondheim og skal komme seg raskt videre til Lofoten, sier en av dem: «Vi kan rekke Hurtigruten nordover, men da må vi skynde oss!»
Som vist i Hurtigruten minutt for minutt, tar denne båtreisen hele 33 timer.
Våre helter blir forfulgt av internasjonale skurker som har tilgang på helikopter. Innenfor filmens univers virker det ikke troverdig at de snartenkte detektivene, med hackerferdigheter på Lisbeth Salander-nivå, velger å reise med Hurtigruten, og scenen fremstår bare som oppkonstruert turistreklame.
Alt i alt er Trio - Jakten på Olavsskrinet super underholdning, men lett forglemmelig.