Etter den første Fifty Shades-filmen skrev jeg at den var søppel. Det er vanskelig å gradbøye søppel, men film nummer to er det om mulig i enda større grad.
For å holde muligheten åpen for at det ikke er filmen som er dårlig, men jeg, allierte jeg meg denne gangen med et menneske som forhåpentligvis forstår mer av målgruppen, altså kvinner i fruktbar alder.
Jeg annonserte på twitter etter noen som kanskje kunne forklare hva det er jeg ikke skjønner. Den første som svarte var @xOneStepBehind, som senere viste seg å hete Siri og være en høyt utdannet, ung kvinne med en bioteknologisk jobb innenfor helsesektoren.
Vi så filmen sammen. På vei inn i kinosalen antydet Siri at hun mente målgruppen i hovedsak består av heterofile, utadvendte og unevrotiske kvinner mellom 27 og 50.
Filmen tar opp tråden noen måneder etter at den første sluttet. Anastasia har naturlig nok blitt skremt av Christians idiotiske og plagede seksualitet, og hun har trukket seg litt unna. Men når han kommer med en liten gave, legger hun seg vips på rygg igjen.
Nedenfor følger Siris og min twitter-samtale i etterkant av visningen: