Kvinnene i Kelly Reichardts film er ikke så «nasty», men de fremstår som veldig ensomme. Rundt dem står menn som ikke hører på dem.
Handlingen er satt til en liten by i Montana, omringet av majestetiske og massive fjell. Her råder den macho truckers- og cowboykulturen. Cowboyen er for mange selve symbolet på kule, modige og hardtarbeidende menn som gjorde Amerika stort.
Med Donald Trumps kvinnefiendtlige uttalelser og påfølgende demonstrasjoner mot den nye presidenten friskt i minne, er det fristende å se Certain Women i dette lyset. Men selv om feministiske aspekter lurer i bakgrunnen, blir det i Reichardts film aldri påtrengende.
I stedet får du et lavmælt blikk inn forskjellige kvinneliv. Det høres kanskje ut som en klisjé, men skildringene er langt unna den klassiske filmfortellingens dramatiske struktur.
Historiene som danner grunnlaget for filmen, er basert på novellene til Maile Meloy. Du møter Laura (Laura Dern), en single advokat som sliter med en klient som har en hodeskade. Gina (Michelle Williams) er familieoverhodet som ønsker seg en haug med autentisk stein til sitt nye hus. Jamie (Lily Gladstone) fungerer bedre sammen med hestene sine enn mennesker. Helt til hun tilfeldigvis møter den unge advokaten Elizabeth (Kristen Stewart), som kjører fire timer hver vei til jobb.
Filmen har ingen tradisjonell dramatisk kurve. Den har ikke mye dialog. Du får ikke vite så mye om kvinnene gjennom en streng plott-drevet handling. Reichardt lar ikke historiens driv komme mellom deg og karakterene. Selv om du ikke får vite så mye om dem, kommer du godt under huden på dem. Til slutt føler du at du kjenner dem like godt som dine egne venner.
Felles for dem alle er at ingen av mennene rundt dem hører på hva de egentlig sier. Deres emosjonelle isolasjon forsterkes av de åpne landskapsbildene. Du føler at de har mest lyst til å gi opp, men de reiser seg opp og fortsetter. De er helt vanlige kvinner som ikke holder kjeft. De lener seg heller ikke på menn for støtte. I Trumps øyne er de vel da ordentlig «nasty».
For mange kan nok Certain Women fremstå som dvelende. Den krever tålmodighet. Lar du deg fascinere av Reichardts poetiske bilder, får du en elegant historie rik på empati og forståelse for karakterene sine. Filmen har en underliggende kompleksitet og nerve som griper tak. De sterke skuespillerne sørger også for finstemt og fasettert spill.
Filmen vises med jevne mellomrom på Cinematekene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Stavanger, Tromsø og Trondheim i hele februar
For visningstider og billetter i Oslo sjekk Cinematekets webside