Eller var det nå egentlig en ulykke? Det er utgangspunktet for regissør Stig Svendsen lek i konspirasjonsteorienes grumsete grenseland i filmen om Kings Bay-ulykken i 1962. Gruveulykken på Svalbard krevde 21 menneskeliv.
Konspirasjonsteorier oppstår i det øyeblikk det kan levnes en ørliten tvil om hva som faktisk skjedde. De kan være farlige, men la oss innrømme først som sist at de også kan være svært underholdende. De har resultert i timevis av god underholdning, fra UFO-konspirasjoner i X-Files til drapet på JFK.
Kings Bay oppfyller hovedkravet til en god thriller. Den er spennende og litt mystisk.
Filmet om vinteren, i et snødekket Tromsø, er stemningen satt til å akkompagnere en innføring i norsk historie under den kalde krigen. Kampen om makten over nordområdenes naturressurser er reell nok.
Det hele starter med at en sliten journalist i Nordlys, Harrieth Hansen (Kari Bremnes), får tilsendt noen mystiske lydbånd. Lydopptakene avslører at Sovjet truet Norge med en ulykke i Kings Bay ett år før det skjedde.
Hansen begynner å nøste i mysteriet og finner en fiende som er mye farligere enn hun aner. Det blir raskt klart at hun står overfor større problemer enn den unge jyplingen av en nykommer (André Sørum) som stjeler sakene hennes og lager klikkvinnere for nettavisen.
For Hansen tar fortsatt notater på blokk og er totalt uinteressert i klikkmas. Hun er en person mange i journaliststanden kan føle sympati med. Samtidig er hun også en aldri så liten klisjé, men akkurat i denne sammenhengen fungerer det. Moderne teknologi og en skummel spionverden blir en sterk kontrast til Harrieths oppfatning av sin egen trygghet og integritet som journalist.
I møte med moderne avlyttingsmetoder og et etterretningsvesen som ikke er blitt snillere siden den kalde krigen, fremstår hun som naiv og idealistisk. Harrieth er David i kampen mot Goliat.
Kings Bay går i sporene til klassiske thrillere fra avisenes verden som All the President's Men (1976) og fjorårets Spotlight (2015). Handlingens fokus er gravingen etter spor i gamle dokumenter, men dessverre er den ikke like helstøpt.
Filmen makter å pirre nysgjerrigheten din og drar deg inn i mysteriet rundt Kings Bay-ulykken. Første del av filmen er den sterkeste, både intens, spennende og interessant.
Mot slutten greier ikke regissør Svendsen å skape nok troverdighet rundt sin teori. Da virker heller ikke avsløringene farlige nok. Som publikummer sitter du og lurer litt på hvorfor avsløringene egentlig var så farlige. Historiens mange tråder blir ikke nøstet godt nok opp.
Filmen kunne nok også tjent på litt mer visualisering av de historiske hendelsene enn bare glimt fra gamle avisartikler og bilder.
På tross av et par innvendinger er Kings Bay en film som underholder med et solid spenningsnivå. Det er uten tvil også Kari Bremnes som bærer filmen med sitt karismatiske nærvær.
Noen scener ødelegges av litt stiv replikkveksling, men det er ikke Bremnes’ feil. Hun bærer hele filmen og dominerer hver scene hun er i – og det er nesten hele filmen. Hun er simpelthen strålende og troverdig i rollen som old school-journalisten som ikke skjønner at visse spøkelser bør forbli begravd.