I 2012 vant to sjarmtroll MGPjr med sangen «To dråper vann». De to unge guttene fra den lille bygda Trofors i Nordland er eneggede tvillinger, og suksessen lot ikke vente på seg. Det som har skjedd etterpå er, for å bruke en klisjé, historie. I november i fjor oppnådde de drømmen: Å selge ut Oslo Spektrum ikke bare en gang, men to ganger!
Dokumentarfilmskaper Daniel Fahre har fulgt Marcus & Martinus gjennom mange år. Kamera følger dem helt til tannpussen på badet og opp i sengen. Så kan man spørre om to unge gutter på 14 år har nok å fortelle. På kort tid har de opplevd mer enn de fleste på sin alder, og Fahre kommer bak fasaden på de populære artistene.
Det er Marcus og Martinus som har filmens fortellerstemmer. Pappa Kjell Erik og manager Jon deltar i kulissene, men kommer ikke inn som kommenterende stemmer. Dermed blir filmen et ukritisk fanportrett som er laget for å tilfredsstille den unge fanskaren.
Likevel får du glimt av menneskene bak imaget. De er to unge gutter som elsker å sparke fotball og hater å gjøre lekser. Foreløpig fremstår de som to karer som fortsatt har bakkekontakt. De virker forbausende jordnære og fremstår som om de har beholdt noe av sin barnlige uskyldighet i møte med kjendislivet.
Filmens mest intense del er sekvensen hvor de to guttene er ute på en ganske omfattende Norgesturné. Som de fleste tenåringer blir de både slitne og umotivert. Selv om pappa prøver seg på positive peptalks, er det ikke alltid det fungerer heller.
Utad fremstår de to alltid som smilende og uadskillelig. Filmen får frem at de også er unge og sårbare. De kan krangle og bli møkklei alt maset. Filmens morsomste sekvens er da de blir så grinete at de ikke engang tåler sine egne sanger.
Filmens tittel er Marcus & Martinus – Sammen om drømmen. At de to er sammensveiset levner filmen ingen tvil om. At det er et stort maskineri av alt fra managere, låtskrivere, produsenter, sminkører og ikke minst et stort plateselskap bak dem, aner du kun konturene av i bakgrunnen.
Dette maskineriet gjør alt for å gjøre dem til Skandinavias største popstjerner. I en kynisk musikkbransje er det ikke tvil om at dette er krefter som vil presse mest mulig penger ut av fenomenet. Dette hører kanskje ikke hjemme i en fanfilm, men det fremstår likevel som filmens største svakhet at filmskaperen ikke berører temaet.
Rent bortsett fra at filmen mangler et kritisk blikk på de kommersielle kreftene som styrer dem, gir regissør Daniel Fahre fansen det de vil ha: Et glimt inn på soverommet til sine store helter.
For alle som selv har vært lidenskapelig opptatt av en pophelt, det være seg The Beatles eller Justin Bieber, er det ingen tvil om at popfenomenet Marcus & Martinus fenger. Filmen både underholder og fascinerer.