Den ville regionen, La Región Salvaje er filmens originale tittel. Handlingen er satt til Guanajuato, en av de mest katolske og konservative regionene i Mexico.
Da regissør Amat Escalante besøkte Film fra Sør-festivalen i fjor, fortalte han at utgangspunktet for filmen var vold mot kvinner og homoseksuelle i Mexico.
Kjønnskamp er absolutt et av filmens perspektiver. Om budskapet kommer tydelig frem, er en annen sak. Escalantes film er en sjangerhybrid som beveger seg mellom grøsseren, science fiction og realistisk drama. Dette vanskeliggjør forståelsen av filmen.
Den realistiske stilen hvor volden alltid lurer var et kjennetegn i hans forrige film, Heli. Nytt her er et innslag av mystikk.
Det fremmede er en film hvor de bisarre og snåle elementene stjeler oppmerksomheten fra de samfunnsmessige problemstillingene. De alvorlige temaene vold og diskriminering kommer i bakgrunnen fordi vi sitter og venter på noe annet.
Problemet er at også de mystiske elementene forblir subtile og vage. Sjangerblandingen gjør sitt til at Det fremmede både er sær, original og morsom. Den skiller seg ut fra mye annet som vises på kino for tiden.
I filmen møter du et ekteparet Alejandra og Angel og deres to barn i en liten by i Mexico. Angel er skaphomse, og konen er både fysisk og emosjonelt utsultet. Livet deres blir snudd på hodet idet de møter Veronica. Hun tar med seg Alejandra til en avsidesliggende hytte hvor noe mystisk venter henne. Det fremmede frister med den ultimate nytelsen.
Det fremmede fremstår som en fallitterklæring ovenfor det tradisjonelle samfunnet og machomannen. Det eneste som kan tilfredsstille filmens kvinner er tentakelsex med et fremmed vesen. Et vesen av ren naturkraft som ikke er bundet av våre strikse, kulturelle og seksuelle regler.
Selv om Det fremmede ikke er helt vellykket, er den fascinerende. Spesielt må Ruth Ramos, i rollen som den forknytte Alejandra, nevnes som bærer av filmens nerve. Scenen hvor hun for første gang møter det fremmede vesenet er både mørk, skremmende og erotisk.
Det er i grenseland mellom det politiske budskapet og det erotiske at regissør Escalante får litt problemer. Filmen er på langt nær skummel eller ekkel nok til å tilfredsstille som en ren grøsser, mens det politiske budskapet drukner i tentakelsex.