Den første timen av Lion er preget av praktfullt spill av barneskuespilleren Sunny Pawar.
Han spiller indiske Saroo Brierly som fem år gammel forsvant fra familien sin på midten av 1980-tallet. Saroos far hører vi ikke noe om. Moren forsøker å livnære familien med arbeid i et steinbrudd. Saroo og storebroren stjeler kull fra godstogene og bytter det i fødevarer. De har et lite skur å bo i, men er ellers grundig forfordelt og hører til blant de aller fattigste.
Saroo blir med broren på en nattlig utflukt for å finne jobb, men de kommer bort fra hverandre. Det er forferdelig og dramatisk, og det var det også i virkeligheten, ifølge Brierly, som har skrevet boken A Long Way Home om det han opplevde.
Sunny Pawar har en troskyldighet over seg som minner om den Anton Glanzelius har i Mitt liv som hund, eller som Jackie Coogan har i Chaplins The Kid. Han møter verden med åpenhet, men lærer raskt at voksne som gir seg ut for å skulle hjelpe har skumle, til og med livsfarlige, baktanker.
Den indiske delen av historien er dokumentaraktig nær og bygger opp en sterk emosjonell base når vi etter hvert hopper til Australia. Tyve år senere har adoptivforeldrene (Nicole Kidman og David Wenham) gjort oppgaven sin godt, men må likevel konstatere at Saroo sterkt kjenner behov for å finne ut av opphavet sitt. Han har lite å støtte seg til i sin søken. Heldigvis finnes noe som heter Google Earth.
Selv om den australske delen ikke er like solid som den indiske, er Lion en film hvilken erfaren regissør som helst kunne ha smykket seg med, men den er imponerende nok Garth Devis debutfilm. Prosjektet ble tidlig plukket opp av The Weinstein Company, noe som betyr store muskler når Oscarsesongen nå nærmer seg. Filmen er allerede godt plassert på tipslistene til flere toneangivende gjettere som forsøker å sirkle inn hvilke filmer som kan være aktuelle i kategorien beste film.
I tillegg til Pawar som altså stråler i barnerollen, er Dev Patel (Slumdog Millionaire) fin. Han har den rette sårheten, samtidig som han er energisk og ellers ren og pen. Og både Rooney Mara og Nicole Kidman har en tendens til å være gode når de får være så nedpå og vanlig som de får her. Den tyske filmen Sangen i mitt hjerte (2010) som også handler om å finne sitt opphav, har et sterkt øyeblikk når hovedpersonen skjønner at livet hennes egentlig er et annet enn hun tror. En tilsvarende scene finnes i Lion, med stor effekt.
Jeg så filmen med niåringen vår. Han forsto heldigvis ikke hvilke redsler lille Saroo unnslapp på gaten i India. Og etterpå var han glad for at han er stor nok til å huske etternavnet sitt og navnet på byen han bor i.