«Hva er det jeg skal bli? Håper bare ikke fremtiden min er forbi, la meg finne min egen sti».
Når Bjerke danserevy «Vil bli no» åpner med poesi, er det på mange måter likt hvordan de aller fleste skolerevyene i år starter: Hva skal generasjon prestasjon, påvirket av press fra alle sider, gjøre med livet sitt? Dette er åpenbart et tema de fleste revyungdommene liker å jobbe med.
Men der veien til moralen i andre revyer tråkles opp av humoristiske sketsjer og politisk satire, er det dansere som leder oss gjennom valgets kvaler i Bjerke danserevy. De byr på en stilren og gjennomarbeidet forestilling – et friskt pust i revyrekken.
Publikum får presentert én time fylt med disco, hip hop, jazz, turn og sang.
Danserevyen kan vanskelig sammenlignes med de andre Oslo-revyene. Bjerke videregående skole tilbyr hovedstadens eneste toppidrettslinje i dans, og danserne er spesialisert i hiphop, dancehall, jazz, slow, til og med cubansk salsa og klassisk indisk dans.
Selv om tema ikke er originalt, oppleves det som gjennomarbeidet i hele revyen. Hovedrolle Diderik Caspersen Frydenlund er usikker på hva han har lyst til å bli og tar med seg publikum gjennom alle yrker han vurderer. Dette resulterer i dansenumre som «Bygningsarbeidere», «Advokater» og «Flyvertinner». Det er utrolig godt gjort å delta i nesten alle dansenumrene uten å virke det spor andpusten.
Det er fine overganger mellom hvert danseinnslag, som får den times lange oppsettingen til å virke helhetlig. De byr ikke bare på dans, men også film, rap, lyrikk og klokkeklare sanginnslag. Et passende cover av Jarle Bernhofts «Choices» fremføres renere enn av opphavsmannen selv.
Selv om intrikat dans formidler historier og følelser på tidvis fortryllende måter, savnes trøkk på scenen. Et eksempel er i nummeret «Leger», hvor legestandens lukkede miljø og «vi er bedre enn deg»-holdning formidles på herlig vis. Her kunne imidlertid danserne selv gjerne vært mer eksplosive og vist tydeligere selvtillit på scenen. Det har de all grunn til å ha, og det hadde dratt med seg publikum mer.
I tillegg savner man flere solo- og duonumre, hvor flere av danserne får vist frem sin ekspertise og spesialisering. Det ene solonummeret vi får presentert er «My way». Her får Diderik Caspersen Frydenlund vist en gang for alle hvorfor han ble tildelt hovedrollen.
Revyen er på sitt aller beste i «Samtaler», hvor fem venner danser en samtale (!) som omhandler et vanskelig valg til komponist Yann Tiersens pianomusikk. Her kan man virkelig føle på valgets kvaler.
Bjerke danserevy spruter av talent, potensial og ren og skjær danseglede. Og leseren har kanskje gjettet det allerede: Hovedrollen blir selvfølgelig danser til slutt.