Klassen jeg tenker på er klassen «for å ha det gøy». Her er det ingen nerver, ingen nervøsitet eller prestasjonsangst, men syv skuespillere som stiller seg opp på skolens teaterscene for å underholde – og kose seg selv mens de holder på.
Akkurat det lykkes de med i høyeste grad, de syv skuespillerne som hverken er ledsaget av sangere eller dansere.
De sier det selv: «Aktualitet er det Aftenposten vil ha». For ja, det stemmer jo. Humor og underholdningsverdi er riktig nok vel så viktig, men med dette utsagnet antyder Nydalenrevyen at de kanskje ikke sikter etter stjernene i år. Aktualitet er nemlig ganske langt nede på listen over hva de selv prioriterer i årets «Fislebu kjøpesenter».
Denne revyen minner praktisk talt mer om en koselig skoleforestilling der vokalprestasjonene er så som så, humoren er særdeles enkel og røde tråder får henge og dingle litt i luften helt til publikum glemmer dem.
Historien utspilles på Fislebu Kjøpesenter, som har det banale temaet jakten på en hemmelighet. Her kåres senterets beste butikk og Goggens Tobakk og Nille er de argeste rivalene.
Publikum ledes til å føle veldig med avdøde Goggens datter Kamilla, som prøver å finne ut av hemmeligheten og i det minste sikre en pris til en butikk som knapt selger en boks hockeypulver pr. dag.
Mens senterlederen raser rundt og jakter plastsirkler til enden av styret på sparkesykkelen sin, hagler uttrykk som «splitte mine brannseil» og andre mer eller mindre utdaterte formuleringer.
Mellom aktene i skuespillet kommer innslag av enkelte aktuelle, dog interne, problemstillinger. Brevet om den høyst nødvendige emoji-oppdateringen på smarttelefonene er kanskje den morsomste av dem alle, tett fulgt av «Wangrevyen» hvor man er innom kjennetegn på nærmest alle skolerevyer i både Oslo og Akershus.
Man rekker ikke kjede seg i Fislebu, men manuskriptet er kanskje litt vel enkelt for skuespillerne. Det er mye som potensielt kunne vært gjort mer intrikat, som sanginnslaget om Jørgens tur på byen. Istedenfor stopper sketsjen mens leken er god.
Den store hemmeligheten det bygges store forventninger til, viser seg å være et fyllebilde (uh, kleint), og straffen for å avsløre den skal være å spise utdatert smågodt fra Nille. Heldigvis kommer hele bøtteballetten til unnsetning. De kaster bildet i søppelet og blir ferdig med det.
«Takk, publikum, for at dere kommer og ser på dette tullet», synger Nydalenrevyen i avslutningsnummeret til melodien av The Beatles’ «Hey Jude» (ikke et avslutningsnummer med særlig mye fart i, som leseren sikkert skjønner).
Vi sier selv takk for en underholdende kveld, og det er herlig å se en revy hvor skuespillerne koser seg så uanstrengt på scenen!