Man skal ikke lytte langt inn i NAGs debutalbum før de har presentert sine viktige ingredienser.
«Mute» åpner med et flerrende riff over skarptromme på hvert taktslag, før Stavanger-bandet blastbeater seg frem til den korte teksten som er like aggressiv som den er herlig lakonisk: «Unwise man/best to be/mute».
Tekstlinjen repeteres og skrikes i et drøyt minutt før låten slutter brått, og NAGs debutalbum er offisielt i gang.
Det går i et bankende tempo på de seks første låtene. Ikke bare er låtene korte og alle under 3 minutter, første halvdel av platen har også kjappe titler som «Fray», «Master» og «Nothing». Konsist og tydelig.
Riffene hentes fra hardcoreverden, det blunkes flørtende til black metal, og alt sammen er tørt og hissig produsert.
Den første skikkelige pustepausen er åpningen på «What is Punk?», hvor et seigt moshtema sklir over i en dryppende satire over sjangerpoliti og synsere, og skaper perfekt punkpoesi:
«We dropped our axes/When we heard the call/We shall decide/Once and for all/What is right/What is wrong/What is true/What is false/What is punk?»
Den anslåtte tonen i høydepunktet «What is Punk?» fortsetter på «The Last Viking», som med hets av buffetmiddag og seminar muligens er en statusrapport fra bandets hjemby, oljebyen Stavanger.
Morsomt er det hvert fall, og det er fort gjort å sammenligne tekstene med Oslo-bandet The Good, The Bad & The Zugly og deres underholdende og byrefererende tekstunivers.
NAGs store styrke, hvor arrangementene holder på maksimalt med intensitet fra start til slutt, er også det eneste som skaper litt trøbbel for dem.
En låt som «Easy Living» forsvinner litt der den er plassert på slutten av albumet, den vilt gode starten på albumet skygger litt for siste halvdel. Uansett har NAG levert en bunnsolid debut som kommer til å bli lagt merke til.
I CD-format er de 13 låtene lekkert pakket inn «Seidmændene paa Skratteskjær», en illustrasjon Halfdan Egedius leverte til praktutgaven av Heimskringla i 1899 før han døde så tragisk som 21-åring.
Tegningen fungerer utmerket, og inntar en funksjon som et slags grelt bandbilde, og bør passe bra når Oslo-selskapet Fysisk Format skal frankere konvolutter og sende CD-er til utlandet.
Sammen med et band som Okkultokrati (som snart er albumaktuelle igjen, følg med) har de et rått lydbilde og et referanseregister som spenner fra sterk rock via klassisk hardcore til den flotteste black metal, og det passer som tropical house på stadion akkurat nå.
Internasjonalt har hardcoreveteraner som Converge fått selskap av nykommere som Young And In The Way, Trap Them og All Pigs Must Die, og det det er ingen grunn til at ikke norske NAG skal ta steget opp og ut i det sjiktet.